I vår fikk jeg gleden av å delta på en samling med noen unge menn som nylig hadde tatt imot Jesus på Alpha-kurs. Jeg kom for å dele om misjon blant muslimer – både ute og hjemme.

Men før vi startet, fikk jeg et spørsmål jeg svært sjelden hører fra de som har vært kristne hele livet: «Hvorfor driver ikke kristne med mer misjon blant innvandrere?»

Han som hadde bekjent seg som kristen under et halvt år så hvilke enorme muligheter det er for å nå unådde folkeslag som bor i Norge – og at dette er en mulighet vi kristne ikke helt har tatt på alvor.

Mot slutten av samlingen spurte også en av de andre:
«Hva gjør jeg om jeg vil bli misjonær?»

Det er fascinerende å se hvor naturlig det ofte er for nye troende å tenke at evangeliet må deles med enda flere.

Les også: Mennesker kommer til kristen tro i islams opprinnelsesland

Eid Al-Fitr i Norge

I bilen på vei hjem kjente jeg meg oppglødd over de nye troendes engasjement og interesse for misjon. Instinktivt ringte jeg til en tidligere venn fra Sudan og lurte på om jeg kunne bli med ham til en stor idrettshall i Bergen.

Ikke fordi vi skulle spille kanonball og innebandy, men fordi denne hallen morgenen etterpå skulle bli overfylt av muslimer som samlet seg til felles Eid-bønn etter Ramadan.

Vi kjørte sammen og ankom hallen med overfylte parkeringsplasser. Kvinner, barn og menn med store smil og i staselige klesdrakter med ulike kulturelle uttrykk var på vei inn dørene.

Alle fikk utdelt en plastpose til å oppbevare skoene sine, før de fant en plass på gulvet med bønneteppet foran seg. Enkelte måtte be i gangen, fordi det ikke var flere plasser igjen.

Bønnen startet, og hundrevis av muslimer bøyde seg synkront på kne for Allah. Selv satt jeg helt bakerst og observerte, mens jeg ba om at Den hellige ånd måtte åpenbare seg for noen av disse.

Hjemme hos et unådde folkeslag

Etter bønnen ønsket vennen min å kjøre innom sine andre sudanesiske venner for å feire. Selv om jeg ikke kjente dem, var det den største selvfølgelighet at jeg også skulle få bli med.

Der satt jeg i et rom som var staselig tildekt med dadler, karameller og kaffe, sammen med seks hvitkledde menn med stilige hodeplagg.

Disse er fra Zagawa-folket i den vestlige delen av Sudan. En folkegruppe som regnes blant de aller minst nådde. 

Det finnes ingen bibel på deres morsmål. Det er trolig ytterst få eller ingen fulltidsmisjonærer blant folket. Det er ingen lokal kirke eller kristen tilstedeværelse.

Verken jeg eller du kommer mest sannsynlig til å reise dit som misjonærer. Likevel kan jeg sitte i en leilighet i Norge, og snakke på norsk, med menn fra dette folket. 

Det ble en ny påminnelse om hvilke unike muligheter det finnes for å nå innvandrere med evangeliet.

Les også: Tror kristne og muslimer på den samme guden?

Søster på Eid-feiring

Senere samme dag fikk jeg tilsendt bilder fra min søster og svoger som også deltok på en Eid-feiring i Oslo. Jeg måtte høre med henne hvordan hun opplevde det.

– Hvem inviterte dere med?

– Min indonesiske dansetrener.

– Hvordan opplevdes det å være der?

– Det var fint, folk var hyggelige og det virket ikke ut som folk synes det var rart jeg var der. Det var god mat og stemning, barneleker og ansiktsmaling. Men det var litt uvant å sitte og se på bønnen og lytte til lovprisningsropene før bønnen.

– Er det innenfor å delta på slikt som kristen?

– Ja. De i dansegruppa vet jeg er kristen, og de tenkte ikke det var noe problem. Det var en lærerik og gøy opplevelse. Jeg tror de satte pris på at jeg tok del i deres kultur og var interessert i å lære om deres religion.

– Hvorfor skal vi drive misjon blant innvandrere?

– Mange av mine venner har bodd mesteparten av livet i Norge, og jeg driver ikke aktivt misjon blant min dansegruppe, men jeg er en kristen blant dem.

Samtidig er det like viktig å drive misjon blant innvandrere som å reise ut. Det er både veldig tilgjengelig og spennende.

Blir du med?

Når vi ikke har reist ut til de unådde folkeslagene, så har Gud sendt dem til oss. Spørsmålet er da om vi som kristne og misjonsfolk er klare til å ta dem imot, bli venner med dem og dele evangeliet.

Blir du med å dele evangeliet
helt til jorden ender,
også med innvandrere,
med å bli deres venner?