Kristendom og Islam blir ofte sammenlignet og noen mener nærmest at kristne og muslimer tilber den samme guden.

Og ja, det er flere likheter, men tror kristne og muslimer på den samme guden? Eller for å formulere det annerledes; Er koranens og bibelens konsept av Gud det samme?

Komikeren og den kristne apologeten, Andy Bannister, som også har doktorgrad i Islam, peker spesielt på fire vesentlige forskjeller.

Relasjonelt vesen

For det første er bibelens Gud relasjonell. Han søker relasjon og kontakt med sine skapninger. Allerede i 1 Mos 3,8 kan vi se Gud vandre sammen med Adam og Eva i Edens hage.

Ellers ser vi at Gud prater med Abraham og ansikt til ansikt med Moses (2 Mos 33,11). Og livet etter døden skal ende i en relasjonell gjenopprettelse hvor Gud og mennesker lever sammen i harmoni (Joh Åp 21,3b).

Hele Bibelen handler om Gud som ønsker å reparere og gjenskape relasjonen med mennesket, som ble brutt i Edens hage.

I Koranen blir ikke Allah beskrevet som et relasjonelt vesen. Menneskene kan ikke få en relasjon med Allah, verken på jorden eller etter døden i paradis.

Samtidig er de relasjonelle egenskapene til Gud i bibelfortellingene enten tatt bort eller endret (for eksempel verset der Gud vandrer sammen med Adam og Eva).

Åpenbarelse

Bannisters andre poeng dreier seg om at bibelens Gud gjør seg til kjenne for oss, noe som er helt nødvendig for å kunne danne en relasjon.

Han åpenbarer sine bud, intensjoner og sin vilje, men også sitt hjerte, sin karakter og identitet (2 Mos 3,13-14). Til Filip sier Jesus klart at de som kjenner Han, også kjenner Gud (Joh 14,9).

Allah åpenbarer også sine bud, intensjoner og sin vilje, men aldri seg selv. Han snakker aldri til profeten Muhammed personlig, det er alltid engelen Gabriel som er sendebud. Allah distanserer seg selv fra menneskene.

Gud er kjærlighet

For det tredje er bibelens Gud kjærlighet (1 Joh 4,16).

Bibelens Gud er treenig. Én Gud, men tre personer. Dette gjør at Gud ikke trenger å skape noe for å være kjærlig, Han kan være kjærlig i sitt vesen siden Faderen kan elske Sønnen, Sønnen Den Hellige Ånd, Den Hellige Ånd Faderen og så videre.

Koranen prater om kjærlighet, men det står aldri at Allah er kjærlighet, Allah er ei heller treenig.

De gangene Koranen snakker om kjærlighet og tilknytter det til Gud (28 ganger), så er det enten om hvem Gud ikke elsker (22 ganger) eller hva du må gjøre for å fortjene Guds kjærlighet (6 ganger).

Det er forskjellig fra Bibelen, hvor Gud også elsker de som havner utenfor og ikke gjør Hans vilje (Rom 5,8).

Lidende Gud

For det fjerde er bibelens Gud lidende. Han kan relatere og forstå lidelesen og smerten vi gjennomgår. For i egen person erfarte Han det gjennom Jesus. En Gud som sørger over vår smerte og er med oss midt i lidelsen.

Til forskjell har ikke Allah lidd og føler ingen sorg over smerten og lidelsen til mennesket. Han ble aldri menneske og har derfor aldri erfart det.

I alle de fire forskjellene trekker Bannister frem en muslimsk person med faglig tyngde som kan bekrefte hans karakteristikk av Allah. Ut fra disse punktene kan vi se at det er viktige forskjeller i koranens og bibelens konsept av Gud.

Frelst av nåde

En forskjell helt til slutt; Vanligvis er nåde og rettferdighet en motsetning, men ikke i kristendommen.

Gud utøver ikke nåde på bekostning av rettferdighet, men gjennom sin rettferdighet. Det er ikke fordi Gud ser mellom fingrene på syndene våre, men fordi Han selv sonet straffen for syndene våre, straffen som vi fortjente.

Gud skal dømme synd, ja, men Jesus tok vår plass, betalte vår pris og naglet den dommen til korset, en gang for alle. Dermed går regnestykket opp.

Mens muslimene håper at deres gode gjerninger vil frelse dem på dommens dag, kan vi som kristne med sikkerhet vite at vi er frelst (1 Joh 5,13), på grunn av Jesus’, det eneste syndfrie mennesket som har levd, offer på korset.

Det som er bibelens største form for kjærlighet.

Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. (Joh 15,13)