Bibelen sier at mennesker ikke kan bli frelst på andre måter enn ved å tro på Jesus.

«Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved», sier Peter i Apg 4,12.

Jesus sier at «…ingen kommer til Far uten ved meg». (Joh 14,6)

I Bibelen er det altså tydelig at man ikke kommer til himmelen uten å tro på Jesus.

Men her får vi også et problem. Det finnes nemlig mange, mange mennesker som bor på et sted i verden hvor de ikke har mulighet til å høre evangeliet.

De vil leve et helt liv uten at de noen gang får høre navnet Jesus. Siden man må tro på Jesus for å bli frelst, går disse da fortapt, uten å få muligheten til å høre evangeliet?

Bare flaks?

Er det dermed bare flaks som gjør at jeg kommer til himmelen når jeg dør, siden jeg ble født i en tid, i et land og i en familie hvor jeg fikk høre om Jesus, slik at jeg kunne bli frelst?

Hva da med alle de som ikke har hatt samme flaksen? «Gud gjør ikke forskjell på folk», sier Paulus i Rom 2,11. Men hvis det da er slik, at om noen går fortapt fordi de ikke fikk høre om Jesus, gjør ikke da Gud faktisk forskjell på folk?

Jeg har fundert mye på dette spørsmålet. Jeg har studert hver eneste bok i Bibelen for å prøve å finne svar. Jeg har lest betydningen bak de hebraiske og greske ordene som snakker om dette. Jeg har lest bøker og artikler skrevet av mennesker som er mye klokere enn meg.

Ikke svar på alt

Dette er min konklusjon: Jeg vet ikke. Jeg vet ikke hva som skjer med menneskene som aldri har hørt om Jesus.

I møte med spørsmål jeg ikke har svar på, har jeg ofte tenkt på 5. Mosebok 29,29: «Det som er skjult, hører Herren vår Gud til, men det som er åpenbart, tilhører oss og våre barn til evig tid…»

I tillegg kan jeg finne trøst i at det ikke bare er jeg som har fundert på dette spørsmålet. Kristne, som levde på 200-tallet, funderte også mye på dette, uten at de heller kom frem til tydelige svar. Og siden den gang har kristne tenkt og tenkt.

I møte med spørsmålene jeg ikke har svar på, utfordres jeg til å stole på Gud og hans rettferdighet.

Det er altså noen ting vi vet. Og så er det noen ting vi ikke vet. I møte med spørsmålene jeg ikke har svar på, utfordres jeg til å stole på Gud og hans rettferdighet.

Det vi vet

Det enkleste, synes jeg, er å forholde meg til det jeg vet, uten at jeg skyver ubesvarte spørsmål under teppet.

I denne saken vet vi at mennesker ikke kan bli frelst på andre måter enn å tro på Jesus (Joh 1,12), at Jesus kaller oss kristne til å forkynne evangeliet for alle mennesker (Mark 16,15) og at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og bli kjent med sannheten (1 Tim 2,4).