«Gud, er du urettferdig?»

Dette skoleåret har jeg vært så heldig å fått lov til å være med på TeFT-Skole i Kenya/Tanzania med 10 andre ungdommer. Der er en fem måneders bibelskole, med mye praksis. Vi har fått lov til å være med å jobbe i slummen, dele ut mat til de som trenger det, leke med barn på ulike skoler og besøkt barnehjem.

Alt har vært et eventyr, som jeg er utrolig heldig å ha fått lov til å være med på. Jeg er nylig kommet hjem igjen til Norge med mange inntrykk å fordøye!

Jeg har sett mye bra , men óg mye fælt under oppholdet mitt i Afrika. Alt fra barn som har mistet både moren og faren på kort tid, til naboen som velger å ta vare på de forlatte ungene slik at de har en mulighet til å få en bedre framtid.

Store kontraster

Nå sitter jeg her hjemme i Norge og tenker hvor heldig jeg er som har et hus å bo i, familie som tar vare på meg og gode venner. Jeg bor i en velferdsstat som passer på meg. Så tenker jeg på de kontrastene det er for andre. De som ikke har foreldre. De som ikke vet om de kommer til å klare å skaffe nok penger, slik at de kan få seg noen riskorn. Ikke minst de som føler at venner ikke er der for dem, hverdagen er svart og det er vanskelig å finne noe å leve for.

«..for hvem er det egentlig som bestemmer om det er noe rettferdig eller urettferdig her i verden?»

Rettferdighet er et vanskelig ord. Dette er et ord som jeg aldri har helt forstått meg på. Men når jeg leser i Bibelen finner jeg ordet stadig igjen og igjen. Under TeFT har jeg har fått et helt nytt perspektiv på hvordan man kan se rettferdighet på – for hvem er det egentlig som bestemmer om det er noe rettferdig eller urettferdig her i verden?

HVA?!

Som sagt, har jeg sett tragiske forhold i Kenya. Men det stopper ikke der. Selv personene som nettopp har hatt det som verst, det er de som har hjulpet meg til å se at det er jeg som egentlig har det ille. “Hva?!” tenker du sikkert nå.  Ja, jeg mener det jeg sier.

Jeg har innsett at det er jeg som er uheldig! Det er jeg som gang på gang glemmer hvem Gud er, og hva han har gjort for meg. Gud får ikke plass i hele hverdagen min, men kun de gangene jeg trenger han eller har jeg har lyst på han. Jeg sitter i Norge med all sikkerheten rundt meg og “trenger” egentlig ikke Gud for å klare meg. Det er jeg som ikke klarer å se alt det fantastiske Gud har gjort for meg og velsignet meg med.

Rettferdighet?

Når folk snakker om urettferdighet, så snakker de ofte om ting her på jorda, noe som er fullt forstålig. Men når jeg hører urettferdighet, prøver jeg først tenke på Gud og det han gjorde for oss. Det med at han sendte sin sønn for å sone alle mine overtredelser. Det er også noe man kan kalle urettferdig.

«.. det er utrolig urettferdig, men i vår favør.»

Konsekvensene av Jesus på korset har så uendelig stor betydning at vi ikke selv kan forstå det. Det gir oss et evig håp i himmelen – når vi egentlig fortjener en evig straff i helvete. Det er massive kontraster, som er utrolig urettferdig, men i vår favør! Det er så lett og overse alt som kommer i vår favør, men fokusere på alt som ikke går vår vei.

Overgå all forstand

Jeg har funnet meg det mange kaller “sitt bibelvers”.

Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Filipperne 4,7)

Dette er et av de bibelversene som hjelper meg når jeg ser urettferdighet her på jorda. “Overgår all forstand”! Jeg tror Gud har kontrollen til en hver tid, også når ingenting gir mening. Derfor prøver jeg å hvile på dette bibelverset til enhver tid. Gud vil oss bare godt, men det viktigste for han er at du skal bli bevart og han gjør alt i sin makt for at det skal skje!