UP Tilbake
Er sommerferien også ferie fra å fortelle andre om Jesus?

Er sommerferien også ferie fra å fortelle andre om Jesus?

"Sommerferien nærmer seg - så digg! Da skal jeg gjøre akkurat hva jeg vil!"

Misjon

«Misjon» er spalten der du kan lese om hva misjon er, om misjonsprosjekter, misjonærer og misjonsland og om de kristnes ansvar for å gi evangeliet om Jesus videre til andre.

Det er lite som slår den befriende følelsen av å ha fullført siste eksamen og innse at man faktisk har sommerferie. Et år med slit og skolearbeid er over, og endelig kan du slappe av, senke skuldrene og bli like bekymringsløs som du var i barnehagen.

Men, hva er det man egentlig får sommerferie fra? Er det ferie bare fra skolen, eller kan man ta ferie fra å fortelle andre om Jesus også?

Leir-maraton

Sommerferiene mine fra tidlig tenårene og fram til nå har i stor grad vært et kristen-maraton hvor jeg reiser på sommerleirer, bibelcamping, UL og andre kristne arrangement. Tilbedelse, gode taler, morsomme aktiviteter og et godt kristent fellesskap i sommermånedene har vært utrolig viktig for troen min.

Men hvis jeg tenker meg litt om. Hvor mange mennesker har jeg egentlig fortalt om Jesus i sommerferien de siste årene? Naturligvis en del folk på leir, men hva med ikke-kristne? Jeg må grave hardt i hukommelsen for å komme på noe.

Ikke meldt deg på UL? Meld deg på her.

Dårlige unnskyldninger

I vår travle hverdag er vi helt avhengige av noen måneder med skolefri og mindre stressende dager. Det er godt, og sånn skal det fortsette å være. Sommerferien skal være tid for å bade med venner og spise is på stranda. Med andre ord er det er ikke noe problem i seg selv å nyte sommerferien.

Problemet er at vi alltid finner unnskyldninger til å la være å fortelle andre om Jesus. Når høsten kommer starter de tidskrevende fritidsaktivitetene og store mengder skolearbeid igjen. På toppen av det kaster vi bort timesvis på meningsløs mobil-scrolling. Man får plutselig ikke tid da heller. Og hvis man først får muligheten lar man være fordi det er kleint å starte en samtale og man er redd for hvordan den andre reagerer. Men hvis vi alltid tenker sånn, når skal folk som ikke kjenner Jesus egentlig få høre om ham?

Er vårt evangelium skjult, så er det skjult for dem som går fortapt. – Paulus

Jesu disipler hadde forkynt i sommerferien

Når vi leser om Jesu etterfølgere i Bibelen, er det ganske klart at de ikke hadde mange gode grunner for å la være og fortelle om Jesus. De visste at det sto mellom død og liv, mørke og lys, fortapelse og himmelen. Å fortelle om Jesus var ikke bare en fritidsaktivitet de fikk presset inn en halvtime i måneden i den stappfulle kalenderen. Det var det som var livet deres. Ingenting var viktigere. (Og det tror jeg også det ville vært om de hadde sommerferie.)

Her kommer noen gode eksempler fra Apostlenes Gjerninger:

Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt. (Apg 4,20)
Men de lot seg ikke stanse. Både i tempelet og i hjemmene underviste de dag etter dag og forkynte evangeliet om at Jesus er Messias. (Apg 5,42)
Men Herren til ham (Ananias): Gå! For jeg har utvalgt ham (Paulus) som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk og konger og for Israels folk. Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld. (Apg 9,15f)
Men da kom det noen jøder fra Antiokia og Ikonium. De fikk mengden over på sin side og steinet Paulus. De slepte han utenfor byen og trodde han var død. Men disiplene slo ring om ham, og han kom seg opp og gikk inn i byen. Neste dag dro han ut til Derbe sammen med Barnabas. De forkynte evangeliet i denne byen og vant mange disipler. (Apg 14,19ff)
Men han svarte: Hvorfor gråter dere og gjør meg tung om hjertet? Selv er jeg villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn. (Apg 21, 13)

Et dagsaktuelt eksempel

På 17.mai fikk jeg en melding fra en god kompis, som er konvertitt fra islam. Han skrev at familien tidligere på dagen ville tvinge han tilbake til Islam, og de hadde attpåtil servert han suppe med en mild gift. Hvis han ikke returnerte sa de at de i ytterste konsekvens kunne ta livet hans.

Jeg kan ikke dø nå. Jeg må fullføre oppdraget mitt først.

Senere den kvelden overnattet kompisen min hos meg, og før vi la oss for å sove spurte han om vi kunne be sammen. Min umiddelbare respons var at vi måtte be for beskyttelse for livet hans. Istedenfor begynner han å be for samtlige land i Asia, og be om at han en dag kan bli sendt som misjonær dit. Etter bønnen sa han til meg: «Jeg kan ikke dø nå. Jeg må fullføre oppdraget mitt først. Etter det kan de ta livet av meg.»

For å sette det på spissen: Kompisen min sier han er villig til å gi sitt eget liv for å fortelle andre om Jesus. Jeg er knapt villig til å «ofre» en fisketur eller en bålkveld på stranda.

Misforstå meg rett. Ikke ha dårlig samvittighet for å sole deg på stranda eller å arrangere boccia-turnering med vennene dine. Men hva er du villig til å ofte for at andre skal få høre evangeliet i sommer?

Sommerfri – Fri til å dele evangeliet.

Evangeliet er nemlig ikke noe mindre aktuelt på sommermånedene enn ellers i året. Jeg vil kanskje tørre å påstå at det er få tidspunkt det er bedre og enklere å starte en samtale med noen om tro.

Istedenfor å tenke at du bare har ferie, kan du tenke at du har fri. Du har fri til å fortelle andre om Jesus. (Bare ta vekk bokstaven e i ferie. Akkurat som det ikke er noen e i Safari yoghurt).

Neste gang du får en mulighet til å dele evangeliet – bruk den! Eller, hvis jeg kan være så frimodig, så utfordrer jeg DEG til å ta INITIATIV til å prate med andre om Jesus i sommer.

Hvis du tar imot utfordringen trenger du kanskje noen gode tips til hvordan du kan gjøre det. Mitt beste tips er å ta med deg en ikke-kristen venn på en kristen festival, noe du har flere muligheter til i sommer. Flere gode tips kan du lese mer om i denne saken.

Siste fra hver kategori