UP Tilbake
Styresettet i livet mitt

Styresettet i livet mitt

Jeg ville styre livet mitt selv. Det ville jeg frem til jeg skjønte at friheten ikke ligger i at jeg bestemmer helt selv, men hos Jesus.

Mitt vitnesbyrd

«Mitt vitnesbyrd» er spalten hvor ulike mennesker får fortelle om sitt forhold til Jesus, til glede og oppbyggelse for alle oss som leser iTro.

Har du et vitnesbyrd du vil dele med andre? Ta gjerne kontakt på iTro@nlm.no.

Denne saken ble opprinnelig publisert i 2015 og er gjengitt med forfatters tillatelse.

For noen år tilbake synes jeg det å være kristen egentlig bare var slitsomt. For meg var det å være kristen bare blitt til et sett med leveregler. Og Jesus var han der strenge som alltid stod klar med pekefingeren og minnet meg på alt jeg burde gjøre og alt jeg ikke burde gjøre.

Jeg følte denne ‘livsstilen’ ikke passet meg helt. Jeg fikk jo ikke til å leve slik en kristen burde leve. Dessuten ville jeg helst bestemme selv hvordan jeg skulle leve livet mitt. Jeg ville ikke la noen andre styre mitt liv.

Det kom til et punkt hvor jeg tenkte at det var best å kanskje bare legge dette kristenlivet på hylla for en stund. Så kunne jeg heller ta det frem igjen når jeg ble litt eldre. Da hadde jeg sikkert bedre tid til å gå på møter, lese i Bibelen og gjøre alt det som forventes av en kristen. Og som voksen ville jeg sikkert  greie å oppføre meg bedre også.

Tomhet

Så jeg gjorde det. Jeg satte Jesus til side, og levde livet mitt akkurat slik jeg selv ville. Tenkte at jeg kom til å føle både glede og frihet over å ikke lenger være bundet av alle disse levereglene som det å være en kristen førte med seg. Men den friheten jeg forventet å føle på, den kom aldri. Livet føltes heller tomt.

Så ledet Gud meg til Bildøy Bibelskole. Og jeg tror jeg trygt kan si at det var Han som ledet meg, for jeg hadde iallfall aldri hatt noen plan om å gå på Bibelskole. Det hadde jeg alltid tenkt ville være litt for mye av det gode. Jeg skulle på Folkehøyskole. Hadde hele planen klar.

Men etter at jeg hadde besøkt en kompis som gikk på Bildøy, var det noe som sa meg at jeg heller kanskje burde begynne der. Så jeg søkte. Tenkte at det kunne jo ikke skade, jeg kunne jo bare takke nei. Og det gjorde jeg også. Men jeg klarte ikke slå meg til ro med valget mitt. Det føltes feil, men jeg prøvde bare å ignorere det.

Sommeren kom, og skolestart nærmet seg. Jeg prøvde å overbevise meg selv om at jeg hadde tatt det rette valget med å begynne på folkehøyskole. Det funket heller dårlig. Og etter å ha ligget søvnløs en hel natt fordi jeg kjente på en så sterk uro, søkte jeg for andre gang skoleplass på Bildøy. Og denne gangen takket jeg ja.

Planen jeg kjempet imot

På Bildøy fikk jeg bli kjent med Jesus på nytt. Jeg fikk erfare at Gud kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv. Og Hans planer vil alltid overgå mine planer. Det er tross alt Han som har skapt meg.
Jeg innså også hvor feil mitt syn på Jesus tidligere hadde vert. Jeg trodde at friheten lå i det å kunne velge selv, og at det å følge Jesus bare satte grenser for livet mitt. Men Gud viste meg det motsatte. Det er synden som binder oss, og ekte frihet finner vi bare hos Jesus.

Jeg fikk flytta fokuset mitt fra alt jeg burde gjøre og ikke gjøre, til det Jesus allerede har gjort! Det handler ikke om å strekke til, og det handler ikke om å være god nok. Jeg har ingenting å komme med, men det gjør ingenting.

Faktisk så var det akkurat derfor Jesus døde for meg. Han tok alle mine synder og alle mine feil. Straffen som jeg skulle hatt, tok Han på seg; for at jeg skulle gå fri. Og som kristne lever vi ikke etter Guds vilje for å vise oss gode nok eller for å fortjene frelse, vi gjør det fordi vi er frelst!

Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss til, og la dere ikke nok en gang binde under trelldommens åk. (Gal 5,1)

 

privat

Siste fra hver kategori