Hvis du tror på Jesus og ønsker å følge ham i alt du gjør, har du kanskje erfart at det er veldig vanskelig. Vi vil jo så gjerne leve slik han kaller oss til å gjøre, men gang på gang snubler vi. Synden vil liksom ikke slippe tak i oss. Dette kan fort skape fortvilelse og vond samvittighet.

Heldigvis er vi alltid velkommen hos Jesus med syndene våre. Da er ikke poenget å unnskylde syndene, eller forsøke å bortforklare syndene på noen måte. Vi skal bekjenne – det betyr å si det samme som. Det Gud kaller synd, skal vi også kalle synd.

Når vi gjør det, følger det med et fantastisk løfte:

Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (1. Johannes 1,9)

Fra hode til hjerte

Til tross for at Bibelen er så klar på dette, så har jeg mange ganger erfart at det er vanskelig å ta det til seg. Ja, jeg vet at jeg er tilgitt, men det føles ikke sånn. Kjenner du deg igjen?

Da kan det være godt å bekjenne synden for et annet menneske. Dette leser vi om i slutten av Jakobs brev:

Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye. (Jakob 5,16)

Det er minst to gode ting med å gjøre det:

1. Du får høre at du er tilgitt. Det er lettere å innse det når noen andre forteller deg det.
2. Andre vet om dine utfordringer, og kan hjelpe deg og støtte deg i kampen mot synden.

Trygge rammer

Syndsbekjennelsen bør skje i trygge rammer, ellers kan det bli en negativ opplevelse. For det første bør du ikke bekjenne til hvem som helst, men til en ansvarlig kristen som også vil leve i omvendelse. Ikke bekjenn til en person som ikke har noe imot synd, og sier at synd ikke er så farlig.

Det vil nok være ubehagelig å ta skrittet og bekjenne synd for andre

Ikke alle rom er like godt egnet. Om stemningen er tullete, vil det kanskje være naturlig å gå et annet sted, eller vente til senere.

Det bør ikke skje i farten. Sett av tid til å gjøre det skikkelig, slik at det vil være helt klart for deg etterpå: du har fellesskap med Gud. Spør derfor om vedkommende du snakker med har tid til å ta imot en bekjennelse, før du bekjenner.

Ta skrittet

Men om du venter til den perfekte stunden dukker opp, så kan det hende du venter for alltid. Det vil nok være ubehagelig å ta skrittet og bekjenne synd for andre, men desto mer befriende er det på den andre sida.

Sofie skildrer det godt i vitnesbyrdet sitt: – Jeg var kanskje bra nok for Gud, men jeg følte meg ikke bra nok for denne verden 

Les det!