Fellesskapet blant de kristne er en essensiell del av det kristne livet vi leser om i Det nye testamentet. I fellesskapet hjelper og trøster vi hverandre, men også ansvarliggjør hverandre. Dette leser vi om de første kristne:

De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. (Apostlenes gjerninger 2,42)

I ungdomstida er det mange ting som forandrer seg. Venner flytter, bytter skole, og ofte kan det være lengre perioder der man ikke møter noen av dem. Da er det vanskelig å følge med på hvordan det går med troa til venner, men samtidig er det jo noe som betyr mye for deg.

I tillegg kan det virke veldig gravende å spørre dem rett ut hvordan de synes det er å være kristen for tida. Hva skal man da gjøre?

På avstand

Gjennom sosiale medier danner man seg et bilde av hva som er viktig for personen. Dette bildet er ikke nødvendigvis fullstendig og helt nyansert – det er jo ikke sånn at mange legger ut et Insta-innlegg hver gang de har bedt eller lest i Bibelen.

Man kan ikke se på utsiden, og få vite om personen er kristen på innsida, det er det viktig å presisere, men man ser om vennen ikke lenger er i kirken på fredager.

I kjærlighet

«Hadde alle bare vært litt mer som meg», kan man kanskje tenke. Men dette må absolutt ikke være motivasjonen for å snakke ærlig med en venn om hvordan livet går. Det handler ikke om at andre må bli litt mer som meg, men at de skal få oppdage hvem Jesus har kalt dem til å være.

Derfor er det viktig at man tar det opp i kjærlighet. Ikke av irritasjon eller skuffelse, men fordi det faktisk betyr noe for deg hvordan vennen lever og hva denne bruker sin tid og sine gaver på.

Konkrete tips

1. Ta kontakt. Send en melding, eller ring. Snakk om hva dere driver med for tida.
2. Snakk med en felles venn, og spør om denne vennen tenker om det. Kanskje har du bekymret deg helt uten grunn.
3. Respekter andres ønsker. Ikke gjør vondt verre ved å være for pågående, men vis at du er oppriktig interessert og at vennen betyr noe for deg.
4. Ikke gi opp. Vi tror på en Gud som alltid står med åpne armer, og som er selve definisjonen på trofasthet.

Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv. (2. Timoteus 2,13)

Til slutt

Bevar din egen tro, og sett ikke din egen tro på spill for andres skyld. Du har ikke ansvaret for deres frelse.

Om byrdene du bærer for andre går utover din egen ro i din tro, så bør du legge dette vekk, og kanskje heller la en ungdomsarbeider eller annen voksen snakke med personen som lar troen forfalle.

Be. Husk å finne tid i hverdagen til å komme framfor Gud med det som tynger. Han hører.