Jeg har ofte tenkt: «Er jeg kristen kun fordi jeg har vokst opp i en kristen familie? Hadde jeg hatt en annen tro hvis jeg hadde vokst opp et annet sted?»

Livssyn er absolutt ikke løsrevet fra oppveksten, men er heller ikke bestemt av den.

Personlig har jeg reflektert mye over hvorfor jeg tror som jeg gjør, og syns at alle bør gjøre det samme; det være seg om man er kristen, hindu, muslim eller agnostiker.

Hjernevasket?

Mange tenker at de som har vokst opp i kristne hjem har blitt hjernevasket fra barndommen av og stadig indoktrineres i kristenbobla si.

Det er imidlertid viktig å huske på at alle (også ikke-religiøse) får med seg et tankegods hjemmefra, og er under stadig innflytelse fra menneskene man har rundt seg og samfunnet ellers.

Som kristen konfronteres jeg stadig med egen og andres skepsis, og har absolutt hatt, og har, mange anledninger til å endre mitt livssyn. For selv om det er religionsfrihet i Norge, er det nå slik at vi som kristne ofte må svare for hvorfor vi tror som vi gjør.

Dette gjelder spesielt hvis vi på grunnlag av troen ønsker å leve på en annerledes måte og ta andre valg enn det som er vanlig i samfunnet.

Ærlighet varer lengst

For meg har det vært viktig å være helt ærlig og oppriktig med meg selv, og ikke gjøre ting kun fordi de rundt meg gjør det. Faktisk er jeg skrudd sammen slik at jeg heller gjerne ønsker å være uenig for å skape litt motvekt.

Jeg har stilt spørsmål på spørsmål om Bibelen, troen og Gud; mange har jeg fått svar på, mens andre strever jeg fortsatt med.

Men jeg vil ikke avskrive Jesus bare fordi jeg ikke får svar på alle mine spørsmål nå. Jeg vil finne sannheten. Med andre ord: jeg er ikke kristen fordi jeg synes det er fint; jeg er kristen fordi jeg er opptatt av sannhet.

Gode grunner for å tro

Jeg tror at Gud tåler og ønsker at vi kommer med all vår skepsis, tanker, spørsmål og tvil. Jo mer jeg har «kjempet» med Gud, utforsket og stilt spørsmål, jo tydeligere har troen blitt for meg.

Jeg har funnet at Bibelens budskap og troen på Jesus samstemmer med logikken min og realitetene jeg opplever på denne jorda; for eksempel opplevelsen av mening og kjærlighet som noe virkelig, troen på menneskeverd og på objektiv moral. Dessuten gir troen meg en indre trygghet og motiverer til nestekjærlighet.

Jeg er ikke kristen fordi jeg vil tilfredsstille familien eller vennene mine, trenger en psykologisk krykke, eller fordi jeg synes det er fint å ha noe å tro på som er større enn meg selv. Jeg har gode grunner for å tro på Jesus, og jeg kan stå for det!

 

NB! Hvis du lurer på hva noen av disse gode grunnene for å tro er, anbefaler jeg å gå inn her.

Denne artikkelen ble først publisert i 2019.