Der tidligere generasjoner har gjort opprør mot samfunn, foreldre og kultur, ser vi nå en generasjon hvor opprøret skjer inni ungdommene.

Dagens ungdom er flinke på skolen, drikker mindre alkohol, røyker mindre og er høfligere. De er «flinkiser» som setter høye krav til seg selv, og som strever for å nå dem. De trener, følger sunne trender og tar vare på seg selv. Bruken av rusmidler går ned, og vi får en generasjon som er opptatt av gode -karakterer, helse og skjønnhet.

Eksplodert

Dette vises i en rapport fra Høgskolen i Oslo og Akershus fra 2015 hvor barn og unge gir tilbakemeldinger om at de er fornøyde, er aktive, har gode relasjoner til foreldre og venner og et positivt syn på fremtiden.

Samtidig så viser tallene at stadig flere unge sliter psykisk. Forskning.no skriver at bruken av antidepressiva har nesten doblet seg blant tenåringsjenter på ti år. I alt går nå omkring 34.000 jenter og gutter under 18 år på slike midler. Bruken av midler mot depresjon har eksplodert for 17 år gamle jenter. Det er grunn til å tro at gutters bruk av det samme også har økt.

Hvordan skal vi tolke disse tendensene? En måte å gjøre det på er å se på en utvikling fra at tidligere generasjoners behov for et opprør skjedde mot ytre faktorer, mens opprøret hos dagens ungdom skjer mot en selv.

Ved å sette høye krav til seg selv og samtidig oppleve at samfunnet stiller urealistiske krav, vil ungdommene bli selvkritiske og selvfordømmende perfeksjonister, og de får en opplevelse av å ikke strekke til.

Individualisering

Tendensen til at ungdommer sliter psykisk kan komme av en økende individualisering i samfunnet. Vi har det så godt i Norge og har så mye av det vi trenger på plass, at vi får mye tid til å tenke på oss selv og hvordan vi har det. Denne selvfokuseringen kan gjøre stor skade hvis den får for mye rom.

Men hva kan vi kan gjøre?

Jeg tror at det aller beste vi kan gi til ungdommer i dag er ønsket om å leve for noe større.

Det skjer noe helt fantastisk når ungdommer som tidligere har fokusert for mye på seg selv og hvordan de fremstår for omverdenen, blir møtt med en helt ubetinget kjærlighet fra Gud.

De starter å leve for noe større enn seg selv. Oppmerksomheten endres fra hvordan en selv fremstår og har det i en situasjon, til hvordan andre har det. Livet får en mening, de får et håp og de får noe å brenne for.