– Jeg lå med et håp om at gårsdagens hendelse bare var et grusomt mareritt
Da søsteren til Daniel omkom i en ulykke, grep Gud inn i den grusomme situasjonen.
Jeg har vokst opp i en kristen familie med mor far og to eldre søstre. Det å gå på møter, ungdomssamlinger og leirer med menigheten har vært en stor og viktig del av oppveksten min.
Livet ble snudd på hodet
Likevel er det en hendelse som har hatt mye å si for troa mi. Jeg var akkurat ferdig i 9. klasse og hadde endelig fått lov av pappa å kjøre plenklippetraktoren alene. Den 2. juli 2016 holdt jeg på å klargjøre den da de kom en dame gående inn på tunet vårt. Hun spurte etter foreldrene mine og gikk inn i huset for å snakke med dem.
Etter en stund kom de og fortalte at jeg også måtte komme inn. Da fikk jeg den grusomme beskjeden; den yngste av søstrene mine hadde vært med i en traktorulykke. Hun og kjæresten satt i traktoren som en kompis kjørte, da hun falt ut av vinduet på traktoren og omkom. Vi var i sjokk.
Drømmen som ikke gikk over
Morgenen etter våknet jeg, men ville ikke åpne øynene. Jeg lå med et håp om at gårsdagens hendelse bare var et grusomt mareritt, men da jeg hørte søsteren min gråte i naborommet, visste jeg at det ikke var tilfellet.
I stedet fikk vi føle på kjærlighet og tilgivelse til dem.
Dagene etter ulykken merket jeg og familien min at Gud virkelig passet på oss midt i denne forferdelige situasjonen.
Jeg tror mange ville reagert med sinne til de andre som var tilstede ved ulykken, men Gud sparte oss fra alle vonde tanker. I stedet fikk vi føle på kjærlighet og tilgivelse til dem.
Gud grep inn i det vanskelige
Vi var ikke i stand til å lage mat eller gå på butikken, men gode venner og familie kom med middag til oss. Det rare, er at det kom én middag hver dag, ikke flere samme dag. De fleste som kom med mat kjente ikke hverandre, noe som gjør det lite sannsynlig at de har snakket sammen og planlagt hvem som skulle gi hvilke dager. Det må ha vært Gud!
Hun hadde til og med fått be frelsesbønn med noen!
Selv om Maren bare ble sytten år var det tydelig at hun hadde gjort store inntrykk på folkene rundt seg. Hun levde et liv for Gud og var alltid åpen for å snakke om tro. Hun hadde til og med fått be frelsesbønn med noen!
I tiden etter ulykken var det også flere som kom til tro på grunn av Maren sitt vitnesbyrd.
Et håp om å sees igjen
Til tross for at dette var helt forferdelig å oppleve, så kom det mye godt ut av det. Forholdet mitt til Gud har blitt styrket og jeg har blitt sikrere i troen.
Jeg vet at Maren har det helt fantastisk der hun er nå og jeg vet at jeg kommer til å treffe søsteren min igjen en vakker dag.