Luk 1, 46-55

Da sa Maria:

«Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
          
For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
          
for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.
          
Fra slekt til slekt varer hans miskunn
over dem som frykter ham.
          
Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
          
Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.
          
Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
          
Han tok seg av Israel, sin tjener,
og husket på sin miskunn
          
slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.»

En vanlig tenåringsjente

Jeg har ofte lurt på om Maria visste hvordan livet hennes kom til endre seg etter den dagen engelen Gabriel kom til henne og sa at hun skulle bli mor til Guds sønn.

Maria var en enkel tenåringsjente fra en relativt fattig familie i Israel. Hun så antakeligvis ikke for seg noe annet enn å bli snekkerfrue og mor til en vanlig familie boende i en vanlig småby i Israel. Fram til hun fikk englebesøk og alt ble endret.

Det er grunn til å tro at livet til Maria ikke var enkelt i tiden etter at hun svarte engelen at hun var «Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt» (Luk 1:38).

Maria visste nok ikke mye konkret om hva framtiden ville bringe da hun valgte å være lydig mot Gud

Det å bli gravid utenfor ekteskapet kunne medføre stor straff og mye skam, og et rykte hun kanskje bar på hele livet, dette vet vi ikke sikkert. Hun opplevde nok i likhet med mange som får et kall fra Gud at sammen med gleden av å gjøre Guds vilje kostet det henne noe.

En hyllest til Gud

Maria møtte nok på motstand på grunn av lydigheten hennes til Gud. Men i lovsangen hennes, som er dagens tekst, ser vi ikke dette fokuset. Tvert imot er den en nydelig hyllest og takk til Gud som har husket på folket sitt og vil sende dem en frelser.

Hun snakker om en Gud som har sett henne selv om hun er en fattig jente. Hun sier om Gud: «Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave.» Og det er akkurat det juleevangeliet viser. Da Guds sønn ble født valgte han ikke et palass, men en skitten stall å bli født i.

Gud kom ned på vårt nivå

Hans mor var ikke Israels dronning, men en arbeiderkvinne. Og hans første gjester var ikke ambassadører, kjendiser eller berømte politikere, men gjetere. Jesus var Gud som kom ned på vårt nivå og levde et menneskeliv, kjente på våre smerter og problemer. Som det står i Hebreerbrevet: «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd.» (Hebreerne 4:15).

Maria visste nok ikke mye konkret om hva framtiden ville bringe da hun valgte å være lydig mot Gud. Men hennes lovsang viser at hun trodde på ham og visste at han var en trofast Gud som var til å stole på. En som kom med gode gaver til de som var sultne og ønsket det beste for menneskene.

Ydmykhet og takk

Hun viser ydmykhet i lovsangen sin og setter ikke seg selv høyt, men hun fikk likevel helt rett da hun sa at «fra nå av skal alle slekter prise meg salig.» Den dag i dag finnes det bilder og statuer av Maria over hele verden, det synges sanger om henne og man har en egen dag for å minnes henne.

Valget hennes førte med seg vanskeligheter, men jeg er overbevist om at det førte til et mye rikere liv enn hun ellers ville fått. Hun fikk være mor til Jesus, se ham vokse opp, være med når han gjorde sitt første under og se ham vinne over døden og frelse hele menneskeheten.

Samtidig er ikke lovsangen hennes en takk til Gud som har gjort henne selv stor og berømt, men en takk til Gud som har gjort store ting for henne, og som holder løftet sitt til folket om å komme til dem med frelse.