Luk 8,4-15:

Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse:

«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. 

Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»

Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal

 se, men ikke se,
 og høre, men ikke forstå.

Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. 

Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.»

Tips, triks og selvhjelp

Jeg er en av dem som har sett litt for mye på filmer om selvhjelp. Filmer som kommer med tips og triks som skal gi et litt bedre liv, gjøre at motivasjonen kommer tilbake og at produktiviteten skyter i været.

Det er flust av folk som ser ut til å ha knekt koden og kan komme med gode råd. Og jeg har lyttet og prøvd. Og lyttet og prøvd igjen.

Vårt utgangspunkt for å produsere gode frukter er ganske håpløst.

Når jeg leser i Bibelen om det å «bære frukt», slik som lignelsen om såmannen, har jeg lett for å lese det som selvhjelp. Jeg begynner å lete etter oppskriften på tilfredshet og veien til produktivitet.

Hvordan kan jeg mest effektivt produsere denne frukten? Og hvordan kan jeg produsere så mye som overhodet mulig (gjerne i løpet av neste uke)?

Jeg glemmer flere ting

Når jeg, og kanskje flere med meg, leser Bibelen på denne måten, glemmer jeg et par ting.

For det første glemmer jeg at vårt utgangspunkt for å produsere gode frukter er ganske håpløst.

Mot slutten av kapittel 5 i galaterbrevet kan vi lese om det som kommer fra «kjøttet» vårt. Det er slikt som umoral, fiendskap, strid, sjalusi, sinne og selvhevdelse. Til frukt å være ser det ikke veldig fristende ut.

For det andre glemmer jeg at de gode fruktene vi skal bære ikke først og fremst er vår frukt.

Det er Gud vi har å takke for vekst og frukt.

Som vi leser i galaterbrevet 5 er de gode fruktene Åndens frukt. Frukter som kjærlighet, glede og fred er Åndens frukter som vokser frem i vårt liv.

Hvis vi – kun med vår egen selvhjelp – prøver å lage gode vekstforhold for Guds ord, vil det bli lite godsaker på greinene våre. Guds Ånd er Han som gjør det mulig for oss å være et sted der Ordet kan vokse og gi god frukt.

To tanker i hodet samtidig

Selv om vi ikke skal glemme at det er Ånden som skaper gode vekstforhold og god frukt i våre liv, skal vi ikke ta lett på Jesu utfordring.

Her må vi prøve å holde to tanker i hodet samtidig.

Vi må gi Ånden rom slik at Han kan gi vekst.

Det er Gud vi har å takke for vekst og frukt. Han har gitt oss nytt liv ved sin Ånd, til tross for vårt håpløse utgangspunkt.

Samtidig må vi ta Jesu og Galaterbrevets utfordring på alvor. Vi må prioritere Gud og la Han forme oss og prege oss. Vi må gi Ånden rom slik at Han kan gi vekst.

Så la oss for det første hvile i ordene til Jesus. Og la oss like mye bli utfordret. Som Paulus sier i galaterbrevet 5,25: «Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden.»

Vårt utgangspunkt er vårt liv ved Ånden og det Han gjør og er. Det er hvile. Vårt kall er å vandre i Ånden. Det er utfordringen.