Gode røtter

Jeg er ingen gartner og har på ingen måte grønne fingre, men jeg har skjønt såpass at gode røtter er nødvendig for god vekst.

En plante blir godt rotfesta når røttene får vokse seg utover og resulterer i en buskvekst som ikke lar seg rive opp så lett. Dersom røttene derimot slynger seg inn i en steinrøys vil de ikke være godt nok festet og kan lett bli røsket opp av jorden.

Er jeg i den gode jorden eller er det bare der jeg ønsker å være?

Lignelsen om såmannen  (Lukas 8:5-15) sier noe om gode røtter. Såmannen var ute og sådde, noe falt ved veien, noe på steingrunn, noe blant tornebusker og noe i god jord. Det er Guds ord som blir sådd her. Ofte når jeg leser disse versene tenker jeg automatisk at jeg selvsagt er i den gode jorden. Det er jo der jeg skal være. Men det kan være godt å være litt selvransakende: Er jeg i den gode jorden eller er det bare der jeg ønsker å være?

Er jeg i  virkeligheten ved veien, der jeg hører ordet men ordet blir forstyrret av djevelen og ordet ikke får synke inn? Er jeg på steingrunn, der jeg tar imot ordet med glede, men det får ingen rot og jeg faller bort når jeg blir satt på prøve? Er jeg blant tornebusker der jeg hører ordet, men kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så jeg ikke bærer skikkelig frukt? Eller er jeg faktisk i den gode jorden, der jeg tar vare på ordet så jeg kan være utholdende og bære god frukt?

Gode røtter er en betingelse for god vekst

Å være i  den gode jorden handler om å stole på Gud og Guds ord fremfor å stole på mennesker eller seg selv. Det å lese Bibelen og ha fellesskap med Gud er næring for oss, vi trenger det for å fungere. David skriver at han lengter etter Gud som tørstende jord. (Salme 143:6) Slik bør også vår lengsel være, vi trenger fellesskap med Gud for å ha gode røtter, for å kunne vokse og for å bære frukt.

Gode røtter er  en betingelse for god vekst. Jeg må ta vare på det jeg leser og det jeg hører, jeg må verdsette fellesskapet med Gud, og jeg må ikke glemme Ham eller nedvurdere dette fellesskapet. Dersom jeg hviler på mennesker eller på meg selv vil jeg ikke kunne være i den gode jorden. (Les Job 8:13-15)

«Velsignet er den mann som stoler på Herren og setter sin lit til ham. Han er lik et tre som er plantet ved vann og strekker røttene mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt. Det engster seg ikke i tørketider og slutter ikke å bære frukt.» (Jeremia 17:7-8)