Bibelteksten finner du i Matteusevangeliet 3,13–17:

Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje.
Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

Du kan også lytte til andakten her:

Dåpsvannet

Jeg undres litt når jeg leser om Jesus sin dåp. Hvorfor ble han døpt? Hvordan var det den dagen? Hvordan var det å høre Guds stemme fra himmelen? Hva skjedde egentlig der ute i vannet?

Dåpen til Jesus er et mysterium. Dåpen var ikke noe han trengte for å bli ren, slik som vi mennesker trenger dåpen. Men for Jesus var det faktisk det motsatte.

Se for deg alle menneskene som kom til døperen Johannes for å bekjenne syndene sine og omvende seg ute i vannet. Hvordan «så» vannet ut etterpå? Jeg ser for meg et skittent vann. Ikke fysisk skittent, men åndelig skittent. Jeg ser for meg at de la seg ned i vannet med synden og ble reist opp syndfrie og rene, og synden lå igjen i vannet. Åndelig sett.

Jeg ser for meg at Jesus stiger ned i vannet, ned i menneskers synder, og tar på seg synden.

Og så kommer Jesus, den syndfrie og rene, for å selv bli døpt. Hvorfor? Johannes stilte seg det samme spørsmålet og ville hindre ham i å gjøre det. Men så sier Jesus noe som får ham til å ombestemme seg. Han sier: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet» (vers 15).

 «Oppfylle all rettferdighet»

Guds vilje for alle mennesker er at de skal bli frelst (1 Tim 2,4). I dåpen ble Jesus Guds redskap for dette. Hvordan? Jeg ser for meg at Jesus stiger ned i vannet, ned i menneskers synder, og tar på seg synden.

Den rene er blitt gjort uren. Og det urene tar han med seg til korset på Golgata og dør med vår synd på seg. For et mysterium. For et under!

En tjenende konge

Johannes har her vært et vitne til et opp-ned rike. Et rike han har pekt på og ryddet vei for, men som var kanskje mer annerledes enn han så for seg. Og lite forventet han nok røsten fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede» (vers 17).

Røstens ord er hentet fra to bibelsteder; Salme 2,7 som er en kongesalme og fra Jesaja 42,1 som handler om Herrens Tjener.

Jødene som hørte disse ordene, enten under hendelsen eller gjenfortalt i etterkant, kjente nok ordene fort igjen. Og kanskje de så en kobling de ikke hadde tenkt på før – at Messias er en tjenende konge.

Gud har bekreftet at Jesus virkelig er Messias. Messias har kommet, slik det var lovet. En annerledes konge. En konge som vil være Herre og Frelser for deg og meg.