I dag skal vi se på en av de mest spennende tekstene om Jesus i det gamle testamente. Det er nemlig en av de tekstene som ingen skulle trodd at handlet om Messias. Den handler ikke om en opphøyd konge, men om en som blir misforstått, ydmyket og knust.

Teksten blir sitert flere steder i det nye testamente, og den har vært såpass mye diskutert opp gjennom historien at den har fått sitt eget navn. Den kalles gjerne «(sangen om) Herrens lidende tjener», eller bare Jesaja 53 (selv om diktet starter allerede i Jesaja 52,13!)

En mislykket person

I kapitlene før og etter dukker denne tragiske figuren opp flere steder. Han er egentlig utsendt av Gud, men folket hans forstår det ikke. Han blir såret og knust, og de forstår ikke at det er for dem han gjennomgår alt; de tenker at han bare får straff som fortjent.

Hvem er denne mislykkede personen? Mange hadde tenkt forskjellige ting. Kunne det være profeten som skrev om seg selv? Var det et bilde på Guds folk? Det blir litt vanskelig å få det til å stemme uansett. Og det var i hvert fall ikke opplagt at det skulle være snakk om Messias. Forestillingen om «Herrens lidende tjener» krasjet totalt med bildet av den opphøyde kongen som skulle herske uten ende.

En mislykket konge

Dette ser vi også i det nye testamente. Disiplene hadde begynt å drømme om at Jesus kunne være Messias – den frelseren som de hadde hørt om i synagogen. Da Jesus ble arrestert, dømt og drept, så alt ut til å rakne. Enda Jesus hadde sagt til dem flere ganger at han var på vei til Jerusalem for å dø, opplevdes dette som slutten på alt. Jesaja hadde fortalt om det for lenge siden, men det var fortsatt umulig å begripe.

Jesus kom for å bli verdens konge, men måten det skjedde på var ganske sjokkerende. Guds egen sønn kom ikke triumferende som en hersker, men bøyde seg ned og ble en av oss. Han ble menneske, han ble et sårbart lite barn, han ble sulten og syk. Gud selv ble dratt for domstolen, anklaget og dømt. Og så døde han. Hva slags konge er dette?

Et vendepunkt

Men så er det ikke slutt likevel! Pila snur. Jesus vandrer ut av graven en morgen. Hvis vennene hans var forvirret før, er de det enda mer nå. Jesus bruker de få dagene de har på å forklare alt sammen for dem. Det hadde jo stått i bibelen hele tiden – hvordan Messias måtte lide og dø! Så blir han løftet opp til himmelen, og inntar plassen som konge over alle ting.

Og så er Jesus tilbake til start, og alt er som før? Nei, alt er helt annerledes enn før.

Han er både Gud og mann; alle folk han frelsa kan.

Jesus sluttet nemlig ikke å være menneske. Han ble en av oss, og han er det fortsatt! Jesus ble ett med oss, for at vi skulle bli ett med Gud. Gjennom Jesus blir vi gjenforent med Gud. Det er denne store begivenheten vi feirer i jula; at Gud ble forent med mennesker i Jesus. Ambrosius skrev en fin adventssalme på 300-tallet (og jeg tror ikke jeg kan si det noe bedre): «Han er både Gud og mann; alle folk han frelsa kan.»

Mysteriet er løst

Mysteriet med Jesaja 53 er plutselig løst. «Herrens lidende tjener» er den samme som den store kongen, Messias. Dette var den store hemmeligheten, som ingen greide å gjette seg til før Jesus kom og viste det til oss. Og det er grunnen til at både Matteus, Lukas, Johannes, Peter og Paulus vil vise at akkurat dette avsnittet også handler om Jesus.

(Se Matt 8,17; Joh 12,38; Luk 22,37; 1Pet 2,22-25; Apg 8,32-33; Rom 10,16)