Det blir ofte sagt at Jesus er oppfyllelsen av tre store og viktige institusjoner i Israels frelseshistorie i Det gamle testamentet: Konge, prest og profet. De neste tre sakene sakene i iTros juleserie «Messias-profetier» skal handle om hvordan Jesus oppfyller disse tre institusjonene. I dag tar vi for oss Jesus som konge.

Gud var konge i Israel

I utgangspunktet skulle ikke nasjonen Israel ha en konge som styrte landet, fordi Israel var et teokrati. Det var altså Gud som var konge.

Da Israel bosatte seg i Kanaan var det dommere som styrte landet. Men etterhvert så ville folket ha en konge, slik de andre nasjonene rundt dem hadde. Selv om Gud betraktet dette som en forkastelse av ham, fikk Israelsfolket viljen sin.

David som kroneksempel

Selve kroneksempelet på en konge i Det gamle testamentet var kong David. Det er viktig å være klar over at Davids kongedømme ikke ligner det vi har i Norge i dag. På gammeltestamentlig tid var kongen både øverste dommer i landet og hærfører, så David hadde uten tvil en svært viktig rolle.

David var på ingen måte en perfekt konge. Et eksempel på det er den velkjente historien om hvordan han behandlet Batseba og hennes mann, Uria. Likevel var David en mann av Guds hjerte, og under Kong Davids styre blomstret nasjonen Israel. David fikk også et helt spesielt løfte, et løfte som skulle vise seg å bli knyttet til en Messiasfigur. Dette løftet leser vi om i 2.Samuelsbok 7:12-13:

Når dine dager er til ende og du hviler hos dine fedre, vil jeg reise opp din etterkommer, en av ditt eget kjøtt og blod, til å etterfølge deg. Jeg vil grunnfeste kongedømmet hans. Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid.

Jesus knyttes flere ganger til dette Davidsløftet, for eksempel i de første kapitlene i Matteusevangeliet, og i Hebreerbrevet 1, 5. Men Jesus ble også sett på som en konge fordi hans budskap i det store og det hele dreiet seg om et spesielt rike, nemlig Guds rike. Eller «the kingdom of God», som det heter på engelsk.

Jesus som fredskongen

En hendelse som peker mot at Jesus selv forsto seg som konge er hans inntog i Jerusalem palmesøndag, hvor han ble hyllet som jødenes konge. Denne handlingen spiller etter all sannsynlighet tilbake på Sakarja 9,9, en profeti som handler om at en fredskonge skal ri inn i Jerusalem. Ved sin handling palmesøndag bekrefter Jesus at han så på seg selv som jødenes konge.

Jesus ble altså sett på som en konge, både av seg selv og andre. Men han er likevel en annerledes konge enn det Israelsfolket forventet. For det første er ikke Jesu rike av denne verden. Han har lagt alle sine fiender under sine føtter, skriver Paulus (1.Kor 15, 25), men Guds rike er likevel et helt annet rike enn alle verdens riker. Det er et rike hvor fattige får sin oppreisning, og rettferdighet rår.

Vi kan derfor si at Jesus oppfyller Davidsløftet, samtidig som han sprenger rammene for det.

For det andre så er ikke Jesus bare jødenes konge: Han er hele verdens konge. Dette bekrefter Jesus i misjonsbefalingen, hvor han sier at «Meg er gitt all makt i himmel og på jord».

Vi kan derfor si at Jesus oppfyller Davidsløftet, samtidig som han sprenger rammene for det.