UP Tilbake
Hva er greia med faste?

Hva er greia med faste?

7 spørsmål og svar om fasten.

1. Hva betyr faste?

De ordene som er brukt om faste i Det gamle testamentet (GT) og Det nye testamentet (NT), betyr å avholde seg fra mat eller være uten mat. Derfor kan det også oversettes med ’sult’, når en ufrivillig er uten mat, slik som med Paulus, når han i 2 Kor 6 regner opp hva han har erfart i sitt liv. Men vanligvis dreier det seg om frivillig avhold fra mat, altså faste.

2. Innebærer faste noe mer enn å la være å spise?

Det kan også være snakk om å la være å drikke, selv om det naturlig nok ikke kan vare så lenge. Vi ser også eksempler i GT på at man iblant kledde seg i sekketøy og satte seg i aske, ja, de kunne også rive i stykker klærne som et tegn på sorg og anger. Men fremfor alt er bønn et sentralt element i fasten.

Poenget med å avstå fra mat og drikke og andre livsgoder, var at det skulle være en hjelp til større konsentrasjon og åpenhet overfor Gud og hans vilje, samtidig som en sørget over sine egne eller folkets synder. Fasten kunne vare fra soloppgang til solnedgang, ett døgn, tre dager, syv dager, ja, opp til 40 dager, slik som Moses, Elias og Jesus.

3. Var faste påbudt i GT?

Det var bare én felles fastedag som var pålagt i GT – i forbindelse med forsoningsdagen, den dagen da ypperstepresten skulle gå inn i det aller helligste og gjøre soning for folkets synder. (Selv om templet for lengst er borte, markerer de religiøse i Israel fortsatt forsoningsdagen med faste.)

Under fangenskapet i Babylon og i tiden etterpå holdt jødene faste fire ganger om året. Ellers ble faste praktisert når spesielle farer truet eller når ulykker hadde rammet folket.

I 2. Krøn 20 leser vi om at fiendene truet Israel. Da ble kong Josafat redd.

”Han vendte seg i bønn til Herren og lyste ut en faste over hele Juda. Og Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren. Ja, fra alle Judas byer kom de for å søke Herren.” (2 Krøn 20,3)

Her er det hele folket som faster og ber, og de blir bønnhørt og hjulpet, ser vi i fortsettelsen.

Men vi har også mange eksempler på individuell faste og bønn – slik som det står om Nehemja da han hørte om hvor dårlig det sto til i Jerusalem etter at folket fikk vende tilbake etter fangenskapet i Babylon:

Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt og sørget dag etter dag. Jeg fastet og bad for himmelens Guds åsyn. (Neh 1,4)

Også denne gangen svarte Gud på bønn. Han gjorde det mulig for Nehemja å få dra til Jerusalem for å sette i gang gjenoppbyggingen av murene.

4. Hvordan er det i Den nye pakt – har Jesus pålagt oss å faste?

Vi finner flere eksempler på at faste ble praktisert i NT, først og fremst av Jesus ved innledningen til sin offentlige gjerning som Messias. Men vi finner ikke noe påbud om faste i den nye pakt. Jesus sier tvert om:

Jesus sa til dem: Kan dere vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, da skal de faste, i de dager. (Luk 5,34-35).

Skal” er ikke imperativ, befaling, men futurum, framtidsform.

Det betyr at så lenge brudgommen Jesus var nær hos dem, var det tid for glede og fest – Guds Sønn var jo iblant dem! Men da Jesus ikke lenger var synlig iblant dem, var det tid for å faste, men da på frivillig basis.

Vi ser eksempler på at de første kristne praktiserte faste i forbindelse med gudstjenesten og viktige begivenheter, slik som da de første misjonærene ble utvalgt og sendt av menigheten i Antiokia.

Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til! Da lot de dem dra ut etter at de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem. (Apg 13,2-3)

Når det gjelder individuell faste, sier Paulus at han ofte var i faste. 2Kor 11,27. Så det er tydelig at faste hadde en naturlig plass blant de troende i den første kristne tiden.

5. Er det ikke en fare for at faste kan bli noe en gjør for å fortjene noe hos Gud?

Fariseerne var tydelig kommet inn på den blindveien, ettersom de fastet to ganger i uka. Ifølge Jesu fortelling om fariseeren som ba i templet var dette noe de roste seg av.

Men selv om noe kan misbrukes, må ikke selve saken forkastes. ”Vi må ikke kaste barnet ut med badevannet” – som vi sier. Vi kan ikke fortjene noe hos Gud, verken ved faste eller bønn eller ved noe annet.

Faste og bønn er gode muligheter for oss til å komme nærmere Jesus, eller for å si det omvendt – for at Jesus skal komme nærmere oss. Det er snakk om et gjensidig møte pga. det Jesus har gjort for oss. Derfor sier Jesus at vi ikke skal demonstrere at vi faster, slik fariseerne gjorde. Jesu oppskrift er:

Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt, så ikke menneskene ser at du faster, men bare din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. (Matt 6,17-18)

Siste setningen her er et flott løfte om den velsignelsen som følger med faste og bønn.

6. Kan man faste på andre måter enn å la være å spise for en tid?

Ja, når vi tenker på hva som er hovedhensikten med fasten – å få hjelp til større konsentrasjon om Guds ord og mer åpenhet for hans vilje – kan det også være andre ting vi kan avstå fra for at dette skal lykkes. En kan for eksempel la være å se på fjernsyn noen dager og i stedet bruke tilsvarende mer tid på å be og å lese i Bibelen eller i oppbyggelsesbøker.

7. Kort til slutt: Hva betyr faste?

Det betyr at en i en periode avholder seg fra mat og andre goder i livet, for å få bedre tid til og større konsentrasjon om Guds ord og bønn. Selv om det ikke er noe pålegg om faste i Den nye pakt, er det knyttet velsignelse til alt som kan føre oss nærmere Jesus.

 

Denne teksten er skrevet for nettstedet foross.no, og er gjengitt derfra med tillatelse.

Du vil kanskje også like:

Siste fra hver kategori