Luk 3,7-18

Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.

Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»
«Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?» «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han. Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.»

Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias. Da tok Johannes til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»
Dette og mye annet la han folket på sinne når han forkynte budskapet for dem.

Døperen Johannes var en slektning av Jesus, de var på samme alder og levde på omtrent samme sted. Johannes levde et annerledes liv. Han bodde i ødemarken, han begynte å døpe folk før dette var vanlig, og han var aldri redd for å si sannheten selv om det til slutt kostet ham livet.

Forberedte for Frelseren

Flere syntes han minnet om det de hadde lest om hvordan Messias, frelseren, kom til å være. Men Johannes visste godt hvem han var, og tillot aldri folk å gi ham oppmerksomheten som Jesus skulle ha. Da Johannes ble spurt om hvem han var svarte han: “Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør Herrens vei rett” (Johannes 1: 23).

Han var en som skulle forberede folket på at den virkelige frelseren, Jesus, skulle komme. Om Jesus sier han i dagens tekst: “det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans.”

Som kristen er det noen ganger fristende å selv ta æren hvis vi gjør noe bra for Jesus.

Som kristen er det noen ganger fristende å selv ta æren hvis vi gjør noe bra for Jesus, enten det er å gjøre gode gjerninger, holde en god andakt eller spille bra på et instrument under gudstjenesten.

Men Johannes, som fikk mer oppmerksomhet enn de fleste av oss noen gang vil få, ga aldri uttrykk for dette.

Fortalte sannheten

Det Johannes sa til folket gjorde inntrykk på dem, og ofte tror jeg det stakk i samvittigheten til flere fordi han fortalte dem sannheten om dem selv; at de ikke var perfekte, og trengte å komme til Gud for tilgivelse og en ny start.

Mange så at han hadde et spesielt budskap fra Gud, og spurte ham hvordan de skulle leve livet sitt, hva de skulle gjøre. «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme», svarer Johannes.

Utfordret

Dette høres ikke så vanskelig ut for oss.  De fleste av oss har nok både to og ti eller hundre klesplagg i skapet, og det å rense opp i skapet og gi bort to-tre bukser og et par gensere vi ikke liker så godt lenger, koster lite for de fleste som lever i Norge.

Men dersom du eide kun én eller to eller tre kjortler, slik de fleste Johannes snakket med nok gjorde, er dette en større utfordring.

Ville du vært villig til å gjøre det Johannes spør om da? Hvordan utfordrer dette deg i ditt liv?