Joh 4,4-26

Han måtte reise gjennom Samaria,  og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.
 Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann.

Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.»

Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»
 Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.» «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus. «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen. «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.»

Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

Dagens tekst er en av de vakreste fortellingene jeg finner i Bibelen. Den viser hva som skjer når et menneske blir sett av Jesus og våger å lytte til ham med et åpent hjerte. Her er tre sider ved Jesus som jeg legger merke til i denne teksten.

1. Jesus sprenger grenser

Den første er at Jesus er en som sprenger grenser. Ikke bare snakker han med en kvinne alene, men med en samaritansk kvinne – dette var et folk jødene ikke ville omgås. Kvinnen selv blir overrasket over at Jesus tar kontakt, og vet at de fleste jøder ikke vil snakke til slike som henne.

Jesus brukte tid med dem andre ikke ville bli sett sammen med.

Jeg tror Jesus ofte brøt med tradisjoner fordi for ham er noen ting viktigere enn sosiale normer. Han brukte tid med dem andre ikke ville bli sett sammen med og lot seg ikke stoppe selv om noen så ned på ham på grunn av dette.

2. Jesus elsker oss for de vi er

Videre legger jeg merke til at Jesus er en som ser oss for de vi er som hele mennesker, også de sidene vi prøver å skjule for alle andre.

Det merkelige er at etter at Jesus har vist at han vet alt om denne kvinnen; at hun har hatt flere menn og nå bor sammen med en hun ikke er gift med, noe hun antakeligvis skammer seg over, går hun ikke fra ham. Isteden går hun inn til byen og forteller folk at Jesus er Messias frelseren. Og de tror på henne!

Når vi møter en som har sett hele oss og likevel vil bruke tid med oss holder vi ingenting tilbake.

Kanskje er det slik at når vi oppdager én som vet om alle våre mørkeste og mest skamfulle sider og likevel aksepterer oss, er reaksjonen at vi føler oss frie? Når vi møter en som har sett hele oss og likevel vil bruke tid med oss holder vi ingenting tilbake.

«Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort», forteller den samaritanske kvinnen senere når hun kommer stormende inn i byen. «Han skulle vel ikke være Messias!!»

3. Jesus gir mer enn bare ord

En tredje ting jeg legger merke til er at Jesus har noe å gi, og ikke bare ord.

Kvinnen uttrykker et ønske om å få vann fra Jesus for å slippe å måtte arbeide for å hente vann hver dag. Men det “levende vannet” Jesus tilbyr henne er noe mye bedre.

Den som drikker av det vannet, skal aldri mer tørste, sier Jesus. “For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»

Jesus kom for å redde fra synd, til evig liv og ikke bare et godt liv her på jorda, til noe mye bedre enn det vi mennesker noen gang kan fatte.