Bibelteksten finner vi i Johannes 4,27-30; 39-43.

I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne. 28 Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: 29 «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» 30 Da dro de ut av byen og kom til ham.

39 Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» 40 Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. 41 Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, 42 og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.» 43 Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea.

Du kan også lytte til andakten her:

Hennes møte med Jesus

Fortellingen disse tekstene er hentet fra er av de aller sterkeste Jesus-møtene vi har i evangeliene. Den samaritanske kvinnen er og har alt det som i utgangspunktet støter en mannlig jøde fra seg.

For å nevne det mest åpenbare: feil kjønn, de dype motsetningene mellom jøder og samaritanere, og hennes åpenbare syndige livsførsel med sine (minst) seks menn.

Men Jesus støter henne absolutt ikke bort. Enda det viser seg i løpet av samtalen deres at ingen kjenner de frastøtende sidene av livet hennes bedre enn nettopp ham. Han tilbyr renhet for urenhet.

Evangeliet i praksis

Evangeliet spennes ut rett for øynene på oss! Jesus, den utvalgte, Gud selv, vil mest av alt snakke med akkurat denne kvinnen.

Hun som ingen andre brydde seg om. Hun som hadde hatt mange menn og dermed hadde syndet både mot Gud, andre mennesker og seg selv. Hun som prøvde å vri samtalen over på andre emner når ting ble nære. Hun som levde i skam, kanskje mer enn noen annen der i området.

Møtet med Jesus innebar tilgivelse for synd, oppreisning og håp. Hun opplevde at hennes liv ble tatt hånd om på dypet, ved roten.

Hennes vitnesbyrd

Og med det startet vekkelsen i Sykar. Hennes vitnesbyrd ble om hva Jesus hadde gjort for henne, folk ble dratt til ham og verdens frelser ble trodd på av mange. Fantastisk!

Men det skjedde ikke uten at Jesus fikk komme til på dypet hos denne kvinnen.

Selv om den prisbelønte amerikanske forfatteren David Foster Wallace var ateist, var han inne på noe av nettopp det som skjedde med kvinnen utenfor Sykar i sitt sitat: «truth will set you free, but not until it is finished with you”.

Sannheten setter fri

Vi har Jesus sitt ord på at sannheten vi sette oss fri, det sier han i Johannes 8,32. Men Fosters tillegg har en interessant realisme i seg. Jesus satte kvinnen ved Sykar i frihet, men ikke før han var ferdig med henne. De måtte forbi overflaten.

Sann kristendom har alltid hatt og vil alltid ha dette i seg. Jesus setter oss fri, men det innebærer et sant møte med våre liv. De gode nyhetene er at Jesus stadig er interessert i slike møter med oss, med deg.

Et slikt møte får en avgjørende betydning for livet ditt, og det vil forme hva du ønsker å vitne om for de rundt deg.