Døperen Johannes er som han med kosten på curlinglaget

Døperen Johannes er en ikke-ubetydelig person i det nye testamentet, men siden han holdt på med sitt virke rett før Jesus begynte sin gjerning, blir han kanskje litt glemt og gjemt bort. Heldigvis har vi da datoen 29. august, som hvert år, når vi våkner om morgenen, roper til oss av full røst: Johannes Halshogg.

Navnet viser til Johannes sin brutale død, da han ble halshugd etter kong Herodes’ befaling.

Markeringen av Johannes er nok kanskje ikke så stor som jeg skulle ha det til. Selv har jeg nok ikke gjort mye ut av dagen tidligere – eller i det hele tatt visst at det var noe som het Johannes Halshogg.

For den glemte minnedagen kan dette bli vendepunktet – men også vennepunktet, når vi nå endelig kan bli kjent med Johannes. For hvem var han, og hva gjorde han?

Han skal rydde veien

Han rydder vei – eller is.

Markus starter hele sitt evangelium med døperen Johannes. Han sier at Johannes er den veirydderen som profeten Jesaja snakker om.

En røst roper: Rydd Herrens vei i ørkenen, jevn ut en vei i ødemarken for vår Gud! (Jesaja 40,3)

Johannes sto fram og forkynte en dåp til syndenes forlatelse – tilgivelse for syndene (Markus 1,4). Han fikk mye oppmerksomhet, og folk fra hele Judea og Jerusalem dro ut til ham, i ødemarken. Selv med dette rampelyset han fikk på seg selv, som kan være fristende å bruke til egen vinning, var Johannes tydelig:

«Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. (Markus 1,7)

Han pekte på Jesus – og på hans storhet og styrke.

Eksempel fra i dag

La oss ta curling som eksempel. På et lag bør det være minst to personer: en som sender steinen, og en som koster.

Døperen Johannes er på et vis personen med kosten, som sørger for at isen er klar og fin, før steinen kommer.

Han rydder vei – eller is.

Utfordrer oss

Johannes pekte på Jesus, og gjorde klar veien for ham. Dette kan vi lære av. Istedenfor å ta imot hyllest og sole oss i glansen når vi har stått på og fått til noe, for eksempel i kirkesammenheng, kan vi heller peke videre på Jesus.

Det er han som fortjener æren, ikke jeg.