På fredagens kveldsmøte var det et stort fokus på misjon. David Theodor Thorsen ble innviet som misjonær og ekteparet Ingjerd og Sigmund Evensen fortalte et sterkt vitnesbyrd fra deres tid som bibeloversettere på Papa New Guinea. iTro fikk prate med Evensen-ekteparet hvor vi fikk høre litt mer om deres kall og tjeneste.

Et konkret kall

– Hvorfor reiste dere ut?

– Vi fikk et konkret kall, forteller Sigmund.

– Vi brant for misjon og hadde tidligere i livet bedt om å vise oss hva vi skulle, men følte at vi skulle være i Norge og støtte misjon herfra, fortsetter Ingjerd.

– Da vi var på en leir på i Hurdal Verk og vi møtte et ektepar helt tilfeldig så fikk jeg en følelse av at nå var det ett eller annet og jeg fikk en voldsom trang til å lese i Bibelen, og alt jeg leste om handlet liksom om misjon, så vi måtte selvfølgelig prøve litt. Jeg var ingeniør og hadde beina godt plantet på jorda men det ble så sterkt at gjennom en seks måneders periode hvor vi prøvde å få klarhet i om dette var fra Gud eller ikke, konkluderte vi med at ja, det er dette vi vil satse på, og da kastet vi oss utpå.

Avhengige av Gud

– På hvilken måte opplevde dere at Gud var med?

– Det var hovedsakelig kallet vi fikk, Han ville det og derfor ville Han også være med oss, sier Ingjerd.

– Som mennesker og kristne blir vi oppdratt av Gud på forskjellige måter, og vi trengte å lære at vi er avhengige av Gud i alt. Ikke minst fordi den situasjonen vi senere kom opp i var veldig spesiell, vi var jo i et av de mest avsidesliggende stedene på denne jordkloden, forteller Sigmund.

Tøffe stunder

– Skjedde det noe konkret som gjorde at dere så fremgangen i arbeidet?

– Folk begynte å si at «disse ordene er søte som honning, jeg vi vil at disse ordene skal bygge hus inni oss» og når de begynner å si det så betyr det at dette virker og da blir du oppmuntret. Men det tok 7 år før dette skjedde og det har vært mange stunder hvor vi fikk erfare at det er ikke bare lek det er ikke bare solskinnshistorier, det er tøft, det er tårer og vi var veldig alene og ensomme langt ute i ødemarka. Likevel føler vi oss svært privilegerte som med tiden fikk se nesten en hel folkegruppe kommet til tro, sier Sigmund.

– Vi fikk se hvordan livene deres ble fullstendig forvandlet, de gikk fra å hele tide være redde for trolldom og magi til at mye av den redselen ble borte og de begynte å bry seg mer om hverandre enn de hadde gjort før, forteller Ingjerd entusiastisk.

Konkrete skritt

– Har dere noen tips eller noe dere vil si til andre som ønsker å reise ut selv?

– Vi skulle jo ønske at alle ville reise, men det er som vi sa i talen på kveldsmøtet at det ikke handler om vi som skal gjøre en masse ting, men at vi skal være opptatte av Jesus og holde oss nær til Ham. Men ta noen helt konkrete skritt, ikke vent på at noe skal skje rundt deg, ta noen skritt og oppsøk informasjon.