Lørdag kveld, 9.mai, tok over 850 personer turen til Forum i Bergen for å delta på The Send Experience. En kveld med  appeller til frelse og misjon, fylt med lovsang og tilbedelse.

Gjennom kvelden var det flere utfordringer til å ta imot frelse og misjonskall. Deltakerne ble invitert til å løfte en hånd, reise seg og til slutt løfte skoene i været for å fysisk symbolisere hva man sa ja til.

I tillegg var det mulig gjennom kvelden å respondere via QR-kode, slik at de ulike responsene kan bli fulgt opp i etterkant av arrangementet.

Det ble tydeliggjort fra scenen at The Send ikke primært eksisterer for det som skjer i selve salen, men for hva som vil skje når unge kristne blir sendt ut i etterkant av arrangementet.

Ber Gud om hvor han vil ha meg

Jeg møter Elise Bondevik Haga (23) og Karen Emilie Nesgård (24) i gangen, som tar seg en liten pause fra det seks timer lange møtet.

– Hva tar dere med dere fra det som har blitt delt så langt?

– Jeg følte jeg fikk ny motivasjon og en påminnelse om å være et lys på jobb, på fotballaget og der man er. Det var inspirerende. Jeg får lyst til å fortelle til dem man går i klasse med, og der jeg er, deler Elise.

– Det at man kommer sammen tverrkirkelig. Rett og slett bli sendt ut der man er, og at Gud kan bruke våre gaver, og bli oppmuntret av det. Å be enda mer inn i hvor Gud vil ha meg i livet. Og sykt masse bra lovsang, supplerer Karen.

– Hvor føler dere at dere er sendt da?

– Jeg skal ut i jobb om en måned som sykepleier, så det blir kanskje dit?

– Jeg studerer, så det blir kanskje klassen min. Generelt der man er, om det er hjemme i Larvik eller her jeg bor i Bergen.

– Leser dere iTro.no i blant eller?

– Absolutt. Stor fan!

Påfyll for kropp og sjel

Selv om The Send gir godt åndelig påfyll, trengs også fysisk påfyll med pizza og brus. I kiosken møter jeg Hedda Jonette Øvereng (22) Jakob Skårdal Litlere (23).

– Hvorfor er dere med i kiosken under the Send?

– Jeg hadde egentlig vært med hele dagen, men jeg måtte skrive master med innlevering på fredag. Men jeg ville likevel få med meg litt, så jeg fikk prioritert litt på slutten av dagen, påpeker Jakob.

– Hva har du fått med deg?

– Jeg har fått med meg noen timer lovsang og input. Det har vært veldig deilig å bruke tid med Gud, med utfordring og input på talefronten, deler Hedda.

– Hva er så fint med å lovsynge på et sted som dette?

– Å bruke tid med masse folk og fokusere på Jesus og ikke tenke at man skal gjøre andre ting. Bare være her, fortsetter hun.

– Til slutt, hvor er dere sendt?

– Jeg har nettopp blitt sendt inn i Salt og tok over et team i januar. Det er min måte å bidra den neste tiden, ved å skape en god sosial plass i kirken, slik at man blander seg litt og ikke blir veldig gruppete i kirken, antyder Jakob.

– Jeg er sendt til folk på studiet. Å være en del av det små i studiegjengen og hverdagen.

Frelse, oppgjør og «all in»

Eivind Galdal var førstemann ut med en frelsesinnbydelse og delte om at det er en stor forskjell på å si ja til Jesus for at han skal hjelpe deg med det du selv vil ha, enn å skjønne at å bli en kristen handler om at det egentlig bare er Jesus man trenger.

Han fortsatte og sa: «Kristen tro begynner ikke med en oppskrift; det begynner heller ikke med et oppdrag, men det begynner med et oppgjør. Et oppgjør hvor du får noe du ikke fortjener,» og refererte til korset.

Flere ungdommer løftet hendene sine som en respons på frelsesinvitasjonen.

Maja Berg delte deretter om hvordan hun hadde vendt seg bort fra kristentroen, men fikk et sterkt møte med Jesus i Bibelen, en bok hun tidligere hadde fordømt.

Josh Green fra Manchester delte også: «We use the love of God as a licence to carry on sinning. We just think that because he loves us, we can continue to live however we want to. And it is a dangerous trap.» 

Han utfordret deretter deltakerne på at det ikke er et bibelsk alternativ å være lunken. Man går enten helhjertet inn for Jesus eller ikke i det hele tatt.

Kinamisjonens røtter og ny misjonærer

Kinamisjonær Marie Monsen, som selv var fra Bergen, ble nevnt fra scenen flere ganger. Blant annet fra Christian Løkhammer som snakket om henne som et stort forbilde og den kinesiske kirkes mor.

Han fortalte også om hvordan kirken han selv er pastor i, Tremorkirken, ble startet av 16-åringer som møttes i hjemmene for å søke Gud, «der mennesker har fått møte Jesus, blitt disippelgjort og fått livene sine forvandlet av Jesus.»

Andreas Nordli, leder i Ungdom i Oppdrag, startet sin misjonsappell med å fortelle historien om unge Sivert Gjerdes misjonkall, som var sentralt i begynnelsen av det vi i dag kaller Misjonssambandet.

Sivert Gjerde døde kort tid etter at han kom som misjonær til Kina. Likevel kan nær 25% av de kristne i Kina spores tilbake til norske røtter, nevnte Andreas fra scenen.

Brannalarm og kallet sender unge ut

Jeg fikk selv dele et vitnesbyrd om å bli sendt ut i misjon, som ble avbrutt av brannalarmen. Ønsket med appellen var jo at mange skulle reise ut, men det ble kanskje tatt litt vel bokstavelig da salen tømtes underveis.

Hadde det skjedd 2 minutter senere, hadde det derimot vært perfekt timing.

Heldigvis kom de tilbake, og flere reiste seg i sitt ja til de unådde. Enten det gjelder unådde som bor i Bergen eller til jordens ytterste grense.

Kanskje noen av dem kan se tilbake på denne kvelden, da Gud tente brannen for de unådde – og at noen av dem senere reiser ut som misjonærer.

Så for vi se om ordene fra Amy Ward, i sin appell om Den hellige ånd, vil gå i oppfyllelse: «The last missionaries who will remain on the mission field will be Norwegians.»

Det er mulig å se The Send Bergen i reprise her: