I møte med mennesker utenfor kristne fellesskap, opplever man ofte en skepsis til skriftene som utgjør Det nye testamente. Dette kan man som kristen ha forståelse for, fordi man gjerne selv er skeptisk til det som står i Koranen eller andre religiøse, ikke-kristne skrifter.

Hvordan skal man så møte en slik skepsis? Dette kan ofte være vanskelig for en kristen. Under her kommer noe man kan si.

Anerkjente historiske fakta etter Jesu korsfestelse

Når historikere jobber med Jesu liv, har de ikke en holdning av at skriftene er guddommelig inspirert, men de har heller ikke en holdning av at det er religiøst søppel og uten historisk verdi.

De forsøker å ha en nøytral og objektiv forskning av skriftene, og det er det også viktig at man selv har når man vurderer og kommer med historiske påstander.

Forskeren Graham Stanton sier f.eks.: «Today nearly all historians, whether Christian or not, accept that […] the gospels contain plenty of valuable evidence which has to be weighed and assessed critically.» Med slik historisk granskning er det noen historiske fakta etter Jesu korsfestelse, som er helt spesielle og likevel anerkjent av det store flertall av forskere. Disse er:

1. Jesus var død

2. Graven var tom – Jesu lik var borte. 

3. Mange mennesker opplevde «møter» med ham etter korsfestelsen, som de var overbevist om at var en levende Jesus, både individuelt og i gruppesettinger.

4. Forfølgeren Paulus ble kristen av et slikt «møte» med Jesus.

5. Jakob, Jesu skeptiske lillebror, ble kristen av et slikt «møte» med Jesus.

6. Etterfølgernes liv ble sterkt forvandlet av disse «møtene» med Jesus. De satte helse, yrke og liv på spill for å formidle oppstandelsen, og de møtte stor forfølgelse hvor flere av dem til slutt ble drept for sin tro.

7. Troen på oppstandelsen var i utgangspunktet en helt fjern tanke for dem i deres jødiske kultur. Etterfølgerne hadde ingen forventning om at Jesus skulle stå opp igjen.

Evangeliene er sikre historiske kilder

Disse faktaene har historikere hentet nettopp fra de skriftene man finner plassert i NT. Ikke fordi de nødvendigvis er guddommelig inspirert, men fordi de er kilder man med kritiske verktøy kan hente noen sikre historiske hendelser ut ifra.

Og om Jesus stod opp igjen, kan det også tenkes at skriftene er guddommelig inspirert.

Man kan så med frimodighet spørre den man samtaler med om hvordan han eller hun vil forklare dette historiske materialet etter Jesu død.

Her har man potensial for en god samtale, hvor det kan komme fram hvor sterkt det historiske grunnlaget for Jesu oppstandelse er: Det er nemlig svært vanskelig å forklare disse faktaene uten at Jesus stod opp igjen fra de døde, som jo er den kristne forklaringen.

Og om Jesus stod opp igjen, kan det også tenkes at skriftene er guddommelig inspirert.

Dette har jeg forsket på i masteravhandlingen: «Er det historisk troverdig at Jesus stod opp igjen fra de døde?» Denne kan lastes ned her.