Paulus og de første kristne levde i en forventning om at Jesus skulle komme igjen snart.

For noen er dette vanskelig å svelge, siden det nå tross alt har gått 2000 år uten at Jesus har kommet igjen.

Hvis de tok så feil, så kanskje Jesus aldri vil komme igjen?

Én dag som tusen år

Apostelen Peter tar opp dette i det andre brevet sitt:

«Hånlig sier de: ‘Hva med løftet om hans gjenkomst? Fedrene våre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av.’» (2 Pet 3,4)

Så svarer han i vers 8-9:

«Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.»

Grunnen til at Jesu gjenkomst lar vente på seg, er at Gud vil at så mange som mulig skal bli frelst.

Plante sitt epletre

Det viser hvilket fokus vi bør ha i forhold til endetiden: Å være med på Guds oppdrag om å lede fortapte mennesker hjem til ham, gjennom troen på Jesus Kristus.

Vi inviteres til å bli med og se Guds verk skje i menneskers liv, gjennom tilgivelse for synder, helbredelse av sår, gjenopprettelse av relasjoner og forsoning med Gud.

Martin Luther skal ha sagt: «Om jeg visste at verden gikk under i morgen, ville jeg likevel gå ut i min hage og plante et epletre i dag.»

Da mente han ikke å ignorere det som kommer, men å bruke den tiden vi har til å arbeide på det kallet Gud har gitt oss.

Våkne og på vakt

Vi skal altså ikke vite når Jesus kommer igjen, men Jesus sier at vi skal holde oss våkne og være på vakt:

«Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer. Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.» Matt 24,42-44

Å holde oss våkne og være på vakt innebærer å ha en forventning om hva som kommer til å skje i de siste tider. Gud har vist oss slutten på historien, og vi kan leve i håp om at redningen vår en dag vil komme.

Det vil alltid komme perioder der vi må velge på nytt om vi vil følge Gud eller gå vår egen vei.

Det innebærer også at vi passer på at vi bevarer troen vår og hjertet vårt gjennom hele livet.

Det vil alltid komme perioder der vi må velge på nytt om vi vil følge Gud eller gå vår egen vei. Noen ganger er dette en gradvis prosess, som vi ikke merker før det har blitt alvorlig.

Men om vi stadig sjekker våre egne hjerter og overgir oss selv til Gud på nytt, så vil vi være klare og forberedt når Jesus kommer igjen og Gud vil gjøre alle ting nye. (Åp 21,5)