Johannes’ åpenbaring kapittel 4 gir et bilde av kontinuerlig lovsang foran Guds trone, og i Åp 7:15 leser vi om den store hvite skare som står “for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel…” Dette kan virke litt i overkant selv for de mest musikalske av oss, og da vil det bli en ganske uutholdelig evighet for de mindre musikalske…

Alt det skapte er til for å prise Gud

Israels kultur var en kultur full av musikk, og sang var en del av alle livets opp- og nedturer. Dette ser vi også gjenspeilet i Salmenes bok med sine store variasjoner i sinnsstemning. Over 100 ganger ber Salmene oss om å prise Gud med musikk.

Tilbedelse skjer med hjertet. Den kan selvfølgelig uttrykkes med lovsang, men det er ikke den eneste måten.

Alt det skapte, inkludert musikk, er til for Gud og er skapt for å prise ham. Mennesket ble skapt med evnen til å synge, og musikk har en helt spesiell evne til å berøre oss og kan derfor hjelpe oss til å tilbe Gud med hele oss. Lovsang forener også menigheten slik at Gud tilbes med én stemme (Rom 15:6).

Forskjell på lovsang og tilbedelse?

Men det er en forskjell mellom lovsang og tilbedelse. Lovsang skjer med munnen og for det meste med sang, slik vi ser i Bibelen. Men tilbedelse skjer med hjertet. Den kan selvfølgelig uttrykkes med lovsang, men det er ikke den eneste måten. Tilbedelse er å bøye seg for Gud og tjene ham, og Bibelen ender med nettopp dette: “Hans tjenere skal tjene ham” (Åp 22:3).

Hele skaperverket skal faktisk fornyes og prise Gud. Sal 98 sier at havet og jorden skal bruse, elvene skal klappe og fjellene skal juble.

Den store skaren står foran Guds trone og tjener ham dag og natt. Dette er altså ikke det samme som å synge lovsanger dag og natt, selv om tilbedelse med munnen er en del av det. Johannes’ åpenbaring bruker mange bilder fra GT, og det er ingen overraskelse at det skjer mye lovsang i himmelen i denne boka, som et bilde på Guds folk som tjener ham, når israelittene alltid hadde brukt mye lovsang i tempelet for å tilbe Gud.

I himmelen til evig tid?

Men skal vi egentlig være i himmelen for alltid? Mange ser for seg at vi skal være åndelige, kroppsløse vesener, og at det mest “åndelige” man kan gjøre er å tilbe Gud i all evighet. Men målet er ikke å komme til himmelen og være der mens kroppen vår råtner i jorda. Nei, målet er å nå fram til de dødes oppstandelse og få en ny kropp (1 Kor 15:35-58) som skal leve ved Guds Ånd på en fornyet jord (Åp 21-22).

Selv de som ikke liker å synge nå vil sannsynligvis oppdage at de både kan og liker det da.

Hele skaperverket skal faktisk fornyes og prise Gud. Sal 98 sier at havet og jorden skal bruse, elvene skal klappe og fjellene skal juble. Skaperverket lengter etter denne dagen (Rom 8:19-22), da det igjen skal synge for Gud.

Eksistens 2.0

Og vi skal bo på denne fantastiske, fornyede jorda, hvor vi skal tilbe Gud sammen med resten av skaperverket, og hvor Gud selv skal være vår sang (Jes 12:2). Men Bibelen sier også at vi skal spise (Matt 8:11) og være sammen med resten av Guds folk, og sannsynligvis skal vi utforske et perfekt og fantastisk skaperverk som er blitt slik Gud vil ha det og som opphøyer Gud med bare å være til.

Vår fremtid består ikke av å synge lovsanger i all evighet, men å erfare “Eksistens 2.0”. Og da blir det nok vanskelig å la være å synge av glede, både over tilværelsen og over Guds frelse, både spontant og kollektivt. Selv de som ikke liker å synge nå vil sannsynligvis oppdage at de både kan og liker det da.

Bibeltekstene er hentet fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.