Det er lett å tenke at hverdagen og alt som må gjøres, tar tida vekk fra det som virkelig er viktig: å være med Jesus, be og lese i Bibelen. Men arbeid hører med i et disippellivet, og er med på å forme deg.

Spørsmålet er ikke hvordan du kan være en disippel, på tross av alt det som du står i for tida, som gjør at det er lite tid til overs for Jesus. Det handler om hvordan du kan være en disippel i alt det du står i.

Hvordan – ikke hva

En setning som kan sette oss på sporet av noe viktig:

Gud er mindre opptatt av hva du gjør, og mer opptatt av hvordan du gjør det.

Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener. (Kolosserne 3,23)

Når skolearbeidet tar tida jeg gjerne skulle ha brukt til bibellesning, så er det ganske fristende å ta noen snarveier, kjappe seg litt, for å få litt tid til Bibelen også. Men det ender gjerne opp med at ingen av delene blir sånn som man håpet.

Komme meg unna

Dette fikk jeg selv erfare en gang jeg skulle forberede en tale. Akkurat samtidig får jeg en ny skoleoppgave. Jeg sjekker oppgaveteksten, og ser at jeg sjelden har fått en oppgave som jeg kan «løse», komme meg unna med, med mindre arbeid enn denne. Og så setter jeg i gang, og på en time eller to hadde jeg et resultat som egentlig dekket kravene.

Men jeg hadde ikke gjort så godt jeg kunne, eller jobbet skikkelig med den. Jeg så bare etter raskeste utvei.

Et godt stykke arbeid

Så innså jeg at Gud har behag i et godt stykke arbeid. Det er en gudstjeneste. Og selv om matteleksa eller det å gå ut med søppelet ikke er spesielt gøy eller givende, så kan du minne deg selv om at det har en betydning. Det er også disippelskap.

Kjerneoppgaven vår som disipler er å holde oss nær til Gud.

Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. (Jakob 4,8)

Det gjør vi ikke først og fremst ved å presse oss gjennom en hel rekke med åndelige aktiviteter, og lure oss unna alt mulig annet.

Store deler av livene våre kommer til å gå til å jobbe. Det er fort gjort å gjøre arbeidet til en vanesak, og noe man bare må komme seg gjennom, for å tjene til livets opphold.

Men i det kristne verdensbildet er arbeid noe godt, og som Gud ga oss fra skapelsen av – før syndefallet.

Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. (1. Mosebok 2,15)

Til slutt vil jeg understreke dette:

De åndelige disippelrytmene er absolutt gode å ha. For eksempel å lese et kapittel i Bibelen hver dag, be før du går til skolen eller før du legger deg. Gå i kirken.

Og når du ikke har fått til det: Løft blikket og se på hva du faktisk har gjort. Hvordan har de tingene disippelgjort deg?