– I to åndelige angrep opplevde jeg hvilken makt det er i Jesu navn
I møte med åndskrefter, er det beste vi kan gjøre å løfte opp Jesu navn og lovprise Gud.
På misjonstur i Thailand som 19-åring fikk jeg for første gang innblikk i en åndelig virkelighet som gir inntrykk av å være nærmest fraværende i Norge.
Noe av det skyldes den store plassen åndsmakter har i hverdagslivet i Thailand, med daglige ofringer både i templer, butikker og hjem.
I forkant av turen fikk vi undervisning av en erfaren misjonær om hvordan vi skulle forholde oss til denne åndelige virkeligheten: Det viktigste var å ikke la fienden få en fot innenfor døra vår ved å frykte ham, men å heller fokusere på å tilbe og lovprise Gud og løfte opp Jesu navn.
Det skulle vise seg å være gode råd.
Åndelig angrep
Særlig to hendelser på denne turen har festet seg i minnet mitt. Ett av dem er dramatisk og langt unna det de fleste vil møte på i Norge. Det andre er lett å overse, men vel så virkningsfullt.
Begge deler er eksempler på hvordan en åndskamp kan se ut i dag.
Det første tilfellet skjedde kvelden før teamet mitt skulle inn i et lukket buddhistisk område for å besøke en barneskole. Vi opplevde et så dramatisk åndelig angrep på tomten vi bodde på at hele teamet vårt var mobilisert i motstand i flere timer.
Hele opplevelsen var dritskummel, men jeg har aldri skjønt hvilken makt det er i Jesu navn før da.
Det startet med at to på teamet vårt i ulike hytter på samme tid opplevde å bli angrepet av onde ånder. Den ene ble forsøkt kvelt, den andre stengt inne. Noen på teamet gikk da inn og tok autoritet over åndene i Jesu navn. De opplevde at det var som å gå gjennom en vegg av ånder mellom hyttene. Andre så at vi var omringet.
Selv var jeg så redd at jeg bare fokuserte på Gud, sang lovsanger og ba ut Jesu navn. Det ga meg en fred midt oppi det hele.
På et tidspunkt ble jeg så sliten at jeg satte meg ned på en seng og sluttet å be. Da kjentes det som om noe falt over hodet mitt og sløvet tankene. Jeg spratt opp og fortsatte å be. En annen på teamet så en ånd over sengen jeg hadde satt meg i.
Hele opplevelsen var dritskummel, men jeg har aldri skjønt hvilken makt det er i Jesu navn før da. Vi kom oss gjennom det.
Av lokalbefolkningen fikk vi vite at dette ikke var første gangen noe liknende hadde skjedd på tomten vi bodde på.
En stille bønn
Det andre tilfellet startet med en helt naturlig irritasjon over noen andre på teamet.
Jeg merket hvordan irritasjonen vokste i meg over noen dager og formørket tankene mine, helt til jeg innså at dette hadde vokst seg ut av proporsjoner. Kunne det være fiendens fot innenfor døra mi?
Jeg ba en stille bønn inni meg der jeg avviste fiendens angrep i Jesu navn. På sekundet kjente jeg at noe lettet i meg. Jeg var ikke lenger irritert og jeg kunne se på de andre med nye (bedre) øyne.
Kan se ulikt ut
Dette er to av mine personlige erfaringer av åndskamper. Det kan se veldig annerledes ut for deg. Og av en eller annen grunn ser det ofte annerledes ut i ulike deler av verden.
Det har blitt sagt at Djevelen har to strategier: enten at vi ser ham så tydelig at vi begynner å frykte ham, eller at han jobber så skjult at vi begynner å tro at han ikke finnes. Han tilpasser metodene sine til ulike steder i verden, etter hva som har størst effekt.
Det bekrefter både at disse åndsmaktene eksisterer og at Jesus har makt over dem.
Bibelen er ikke 100 % tydelig på hvordan vi skal deale med dette, men den viser mange eksempler på hvordan Jesus drev ut onde ånder og det står at han sendte ut disiplene for å gjøre det samme. (Bl.a. Mark 9,14-29, Matt 10,1-8 og Apg 19,11-18)
Det bekrefter både at disse åndsmaktene eksisterer og at Jesus har makt over dem.
Som kristne er dette noe vi trenger å være klar over.
Jesus er seierherren
Vi skal ikke oppsøke onde åndsmakter, men vi må huske at vi står i en kamp som ikke er mot mennesker rundt oss.
Det er en kamp over vår sjel og vår identitet i Gud, og vi har en fiende som ønsker å dra oss vekk fra vår Far.
Uten å havne i grøfta av å overåndeliggjøre ting, må vi heller ikke havne i grøfta av å glemme at vi har en motstander. For vi har et mandat til å gjøre motstand i Jesu navn.
«For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.» (Ef 6,12-13)
Jesus er seierherren og vi er på hans vinnerlag!
Les mer om Guds fulle rustning i denne iTro-saken.