Frykter vi mennesker mer enn Gud?
Jeg merker dette er en utfordrende tekst å skrive, for jeg føler meg definitivt truffet av dette spørsmålet i mitt eget liv.
«Prøver jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud?», spør Paulus.
Prøver jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Vil jeg bare være mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener. For jeg kunngjør for dere, søsken: Det evangeliet jeg har forkynt, er ikke menneskeverk. Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske; nei, det var Jesus Kristus som åpenbarte seg for meg. (Gal 1,10-12)
Det er ikke så vanskelig å ha et «kristent» image når man er i kristne miljø der flesteparten er kristne og mener det samme som deg. Da legger man heller til litt «fromhet» og gjør seg litt «kristnere» enn man egentlig er. Da vil jo menneskene like meg bedre.
Jeg erkjenner at jeg ofte ønsker å gjøre mennesker til lags fremfor Gud.
Går man til et miljø hvor det ikke er like kult å være en kristen derimot, så forsvinner den kristne frimodigheten ofte brått. Tenk om de synes det er teit? Hva om de vil stille meg utfordrende spørsmål? Eller tenk hvis de stempler meg for å ha meninger «som ikke hører hjemme i 2022»?
91 % kristne holder troen sin for seg selv på studietstedet
En undersøkelse gjort av Laget i 2018 viser at 91 % av kristne holder troen sin skjult på studiestedet. Dette er trist lesing og det er ikke utenkelig at det samme kan vise seg å være tilfellet for kristne andre steder – f.eks. på jobb, skolen eller sammen med ikke-kristne venner.
Hva betyr det vel at noen synes vi er rare eller teite hvis folk kan få se evangeliet og få evig liv?
Jeg erkjenner at jeg ofte ønsker å gjøre mennesker til lags fremfor Gud. Menneskefrykten er stor. Det tror jeg mange av oss kjenner på.
Det er litt rart at det er sånn, vi har jo så mange gode grunner til å være stolte av troen vår.
For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. (Rom 1,16-17)
Vi har tilgang på verdens beste nyheter. Hva betyr det vel at noen synes vi er rare eller teite hvis folk kan få se evangeliet og få evig liv? Vi har all grunn til å være frimodige og ikke «skamme oss over evangeliet», som Paulus sier.
I dagens sekulære Norge har det kanskje aldri vært viktigere å stå opp for troen og de kristne verdiene.
La oss koble oss på Han, slik at vårt image speiler mindre av oss og mer av Han, uansett hvor vi er.
Jesus bruker sterke ord når Han sier at vi ikke må frykte mennesker:
Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete. (Matt 10,28)
Vi er ikke kalt til å gjøre ting som strider mot Bibelen eller skjule vår tro på Jesus for å bevare et «kult» image fra et menneskeperspektiv.
Av og til tror jeg vi må spørre oss selv: «Hva er det verste som kan skje?». Hvis noen venner ikke godtar at man er kristen, er det da venner som er verdt å ta vare på?
Gud er med oss
Som kristne vil vi alltid kjempe med menneskefrykt. At vi er mer redd for hva mennesker vil tenke om oss, enn Gud. Derfor er det viktig å minne hverandre på hva som faktisk betyr noe – å ha et evighetsperspektiv.
Som kristne må vi backe hverandre. Be for hverandre. Stå sammen. La oss få til en kultur hvor man kan stå frem som kristen med frimodighet, samme hvilket miljø.
Så er det viktig å huske på at vi ikke er alene. Vi har en åpen linje med Gud. La oss koble oss på Han, slik at vårt image speiler mindre av oss og mer av Han, uansett hvor vi er. Gud er med oss.