Før det stengte ned, var det ungdomsmøte hver fredag, i tillegg til husgrupper og ledersamlinger hver uke.

– Småfelleskapene utgjør TremorXpand. Både husgrupper og teamene på TremorNight er mindre felleskap der mye av ledertreningen skjer i det relasjonelle i smågruppene, forteller Christian Løkhammer, som jobber som ungdomspastor i menigheten.

På fredagsmøtene pleide det å komme mellom 70 og 80 ungdommer hver gang, men da det ble lockdown og restriksjoner kunne de ikke lenger ha møter som vanlig.

– Det var veldig kjipt og uvant, men etter hvert var det kult at vi ble tvunget til å nå ungdom gjennom sosiale medier, forteller Solveig Økland, som er leder i ungdomsarbeidet.

Spenning

Det er viktig at man gjør det man kan

Jenny Marie Foldnes Fjell forteller at det var mye spenning i begynnelsen.

– Vi hadde mye energi og var motiverte, men vi visste ikke hvor lenge det skulle bli sånn. Er det dette vi skal holde på med? Vi måtte tenke annerledes.

Sara Algrøy, som også er leder, merket at det var uvant.

– Jeg merket at stemningen i gjengen ble litt laber, siden vi ikke brukte fredagene på det vi alltid hadde gjort.

Derfor sto hun og resten av lederne på for å ha et annet opplegg å tilby.

– Det er viktig at man gjør det man kan, og ikke bare tar pauser.

Annerledes tilbud

I tiden framover arrangerte kirken mye nytt.

– Vi kastet oss rundt på Instagram og startet noe som het Tremor Live: en halvtime med møte og underholdning. Alt i ett.

På Zoom hadde de samlinger som erstattet husgruppene som vanligvis samlet seg. Der spilte de sammen, både digitale spill og de mer analoge, som den klassiske henteleken.

De startet også opp en leseplan på Instagram, hvor en av ungdommene delte noen av sine tanker om teksten.

De små tingene hadde en betydning

Inntrykket lederne sitter igjen med, er at kjernen i ungdomsarbeidet, de som hadde gått der lenge, fulgte med på det digitale opplegget, mens andre etter hvert datt av.

Christian forteller at de prøvde å bruke kjernen av ungdommene for å bygge relasjoner med de yngre. De unge kan nå dem eldre ledere ikke kan.

Da det igjen ble fysiske samlinger, ble de positivt overrasket over hvor mange som dukket opp.

– De små tingene hadde en betydning. Det er viktig å huske at det vi gjorde, var bra nok, forteller Jenny.

Tips til andre

Lederne har noen tips til andre ledere som driver et ungdomsarbeid.

• Hold på relasjonene – ikke la dem forsvinne. Vi har utfordret hverandre til å ta ansvar for noen hver. Vi kjørte hjem til hver enkelt og ga dem en gave. Vi tror det betød noe både for dem som fikk og dem som ga.
• Noe utendørs. I Tremorkirken arrangerte vi bilgjemsel.
• Interessekvelder – gjør noe som ungdommene liker å holde på med. Ha med det åndelige, men finn også på andre ting, slik at folk får lyst til å komme.
• Send meldinger til folk. Si at du setter pris på dem. Det viser at man blir sett.

Det handler om enkeltmennesker

Ledergjengen mener det er viktig å huske på hvorfor man driver arbeidet.

– Det handler om enkeltmennesker. Folk bryr seg ikke om hva du gjør, før de merker at du bryr deg. Ungdommer vil ha ledere som kan deres navn og kjenner deres historie, konstaterer Christian.

De har fått se ungdommene vokse i troa, selv gjennom et annerledes år.

– Gud har fortsatt å jobbe i dem, selv om vi ikke kunne ha møter, engang, sier Solveig.

Erfaringer

Sara har erfart at det er viktig med gode vennskap hvor man kan dele troa, uansett hvordan samfunnet rundt er.

– Man kan lese i Bibelen sammen. Det er en ting man kan miste når ungdomsarbeidet ikke kan møtes.

– Jeg har lært hvor fantastisk det er med et kristent fellesskap. Når man har noe vakkert, er man ikke alltid så bevisst på det. Når man blir tatt fra det, ser man hvor unikt det var, avslutter Christian.