La meg si det tydelig med det samme: Dette er ikke en moralpreken til deg som ikke klarte eller ikke ønsket å vente med sex, eller en quick-fix til deg som ønsker det, men synes det er vanskelig. Dette er noen refleksjoner som kanskje kan hjelpe deg på veien.

Da jeg var tenåring, hørte jeg flere bilder på dette med å vente med sex – gjerne en mat-metafor. For eksempel: ”Tenk deg at du har en kake, og du gir bort ett og ett stykke.

Til slutt er det ikke mer igjen av kaken, og hva gjør du da?” (Her kan du også sette inn ”eple”, ”pizza”, ”chipspose” eller det som måtte tiltale deg mest.)

Forskjell på sex og nesten-sex?

Kakebildet har alltid irritert meg. For det første snakker det ingenting om grenser. Når er det sex, og når er det bare nesten-sex? For det andre forstod jeg ikke bildebruken: Var det slik at man kunne gå tom for sex?

Når man i kristne kretser snakker om å ”vente med sex”, har det sin forklaring i at man forstår Guds vilje for oss på denne måten: Sex er en forpliktende handling som er tenkt å henge uløselig sammen med forpliktende kjærlighet. Vi snakker resten-av-livet-forpliktende. Ganske drøye saker, altså. Det er nesten så man skulle tro det var noe hellig over det.

Bibelen vil berike livet

Det var en revolusjon for meg da jeg skjønte at det jeg leser i Bibelen om Guds vilje for meg, det er livgivende. Det står ikke der for å begrense livet mitt, men for å berike det. Det står ikke der for å gi meg dårlig samvittighet, men for å gi meg mild rettledning til et godt liv – for meg og for andre.

Dette var mine grunner til å vente:

1. Tilknytningen det skaper er såpass spesiell at jeg vil dele det med én person. Og jeg er ikke gift før jeg faktisk er gift.

2. Hvis jeg faktisk forstår Bibelen på denne måten, må det ligge en velsignelse i å handle på det.

3. Når jeg gifter meg, er det ikke lenger ”jeg”, men ”vi”. Det inkluderer alle livets områder, og fra nå av også sex.

Dette kan nok høres sprøtt ut i samfunnet vårt. Men slik jeg forstår ekteskapsløftet, så ligger det en tillitsfull overgivelse til den andre der. Alt vil fra nå av skje under overskriften ”hva er best for oss” og ikke ”hva er best for meg”. Den forpliktelsen ekteskapet er, ansvarliggjør både meg og ham på å være respektfulle overfor hverandre også på dette området.

Hvor langt kan vi gå?

”Hvor langt kan vi gå uten at det er sex?”

Vel – hvis du egentlig har valgt å vente, men i praksis har tenkt å ha sex, kan jeg garantere deg skyldfølelse fordi du ikke lever opp til verdiene dine. Om du skal spille deg selv god, kan du i stedet spørre: ”Når vet jeg at det blir vanskelig å stoppe?” Så ville jeg satt grensen et stykke før dette.

Valget om å vente må gjøres i tillit til at dette er godt for meg og for oss, ikke for å unngå dårlig samvittighet.

Sex og følelseslivet vårt

Vi kan bli mye flinkere til å snakke om dette oss i mellom for å hjelpe hverandre til å ta gode valg. Mange kristne sliter med skamfølelse på grunn av sex eller pornografi.

Men det finnes alltid en ny start. Alltid. Seksuell synd er ikke verre enn annen synd for Gud – det bare henger så ved oss i følelseslivet vårt. Kanskje er du den som tør å begynne å snakke om dette med vennene dine eller en tillitsperson i livet ditt?