Uansett hvor mye bra vi kan si om mulighetene sosiale medier gir oss, fører det ikke bare bra med seg.

Og nå tenker jeg selv om man kun bruker sosiale medier i «det godes tjeneste», altså at man ikke bruker det til å gjøre noe dårlig.

For mobilen har blitt et tidssluk uten like.

Puslespill vs. mobil

Og på en måte, er det kanskje ingen forskjell om du sitter på mobilen i timevis eller om du for eksempel legger puslespill i flere timer. For begge deler tar opp tid, og ingen av dem gir mye mer «nyttige» resultater enn det andre. (kanskje puslespill gir mer hjernetrim, men det finnes også ting du kan gjøre på mobilen som gir hjernetrim…)

Vi klarer ikke å skille på når det er greit og når det er ugreit å trekke frem mobilen.

Den store forskjellen er at mobilen har blitt noe vi har med oss overalt, og noe som vi bruker overalt. Og ettersom vi er avhengige av den (apper er utviklet for å være avhengighetsskapende), klarer vi ikke å skille på når det er greit og når det er ugreit å trekke den frem.

Avhengig?

Handlingene vi gjør sender signaler til både oss selv og andre. Så når vi for eksempel alltid har med telefonen, signaliserer vi for det første til oss selv at den er svært viktig, og blir derfor stadig mer avhengig av å ha den der.

Når man spiser sammen, ligger gjerne mobilene ved siden av tallerkenene som bordkort.

Og ikke bare har vi den med oss, men vi har den i lomma eller rett ved siden av oss hele tiden. De færreste legger den fra seg i jakkelomma når man for eksempel er på besøk hos noen.

Når man spiser sammen, ligger gjerne mobilene ved siden av tallerkenene som bordkort.

Hva signaliserer vi til hverandre?

Jeg tror vi ubevisst signaliserer til de vi er sammen med at vi ikke gir dem vår fulle oppmerksomhet. Hvis det rekker å bli litt stille i samtalen, eller vi syns det blir litt kjedelig, så kan vi lett ta frem telefonen og finne noe mer spennende underholdning.

«Phubbing» er et uttrykk som beskriver det å avvise eller overse andre til fordel for mobiltelefonen, og har blitt et problem i flere og flere relasjoner.

Les også: Phubbing ødelegger relasjoner

Jeg har selv opplevd mange ganger at jeg sitter sammen med folk, og plutselig ser jeg rundt meg, og så sitter alle på hver sin mobil.

Og jeg må si at jeg syns det er en veldig rar kultur, eller rett og slett en ukultur.

Les her hva elevene på Kvitsund gymnas gjør for å minske mobilbruken. 

Når bør jeg legge vekk mobilen?

Men det er heller ikke alltid galt å gå på mobilen. Så for å finne ut i hvilke situasjoner du burde legge den vekk, kan du jo se for deg at du bytter ut mobilen med for eksempel en bok, en telefonsamtale eller et album.

Se for deg at du sitter i en gjeng sammen med folk, og samtalen ikke blir like interessant for deg. Så drar du frem en bok og setter deg og leser den rett foran trynet til den andre personen.

Eller se for deg at du snakker med en person, og så plutselig snur den andre seg til en annen person og begynner å snakke med han/henne, mens du fortsatt prøver å snakke med ham.

Vi vender oss vekk fra samtalen, og gir mindre oppmerksomhet til de vi er sammen med.

For når vi i samtale med andre, vender blikket opp og ned av telefonen, enten for å scrolle på Instagram eller chatte med noen, så er det akkurat det vi gjør. Vi vender oss vekk fra samtalen, og gir mindre oppmerksomhet til de vi er sammen med.

Mobilfri frihet

Da jeg bodde et par uker i L’abri-fellesskapet i England, så var det en policy på at vi ikke skulle bruke mobil (med mindre det var noe veldig viktig). Den lå alltid igjen på lydløs i skuffen på rommet mitt.

Og det var helt nydelig i samtale med andre.

Når vi satt rundt bordet eller ute på plenen og snakket sammen, kunne vi både ha interessante samtaler der alle var fullt tilstede, og vi kunne kjede oss sammen uten at noen forsvant mentalt bak skjermen for å søke underholdning.

Gi mobilen den plassen den fortjener.

Gi mobilen den plassen den fortjener. Tør å legge den fra deg slik at du kan være fullt tilstede i øyeblikket og for de rundt deg. Det betyr mye.