At Gud ikke trenger oss, kan først høres litt brutalt ut. Hva er det da vi holder på med? All denne innsatsen til ingen nytte?

Men det at han ikke trenger oss, betyr ikke at vi bare kan gjøre som vi vil, for det er vi som trenger ham.

Immanuel

En av de mest kjente Kristus-profetiene finner vi Jesaja 7,14:

Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.

Immanuel betyr ‘Gud med oss’. Og når vi leser i Johannes 1 at Gud ble menneske og tok bolig iblant oss, vitner dette nok en gang om at Gud vil ha noe med oss å gjøre.

Hvor kommer da dette ønsket fra?

Gud mangler ingenting, han er fullkommen. Dermed er han ikke avhengig av oss for å gjøre sitt verk.

Gud er ikke ensom, han er treenig og har fellesskap som en del av den han er.

Gud er ikke oppmerksomhetssyk.

Gud er verdig.

Vi tilber alle noe

I Romerbrevets første kapittel kommer Paulus inn på hvordan menneskene har byttet ut Gud med alt mulig annet.

De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. (Romerne 1,25)

Israelsfolket er stadig omgitt av folkeslag som tilber andre guder enn Herren. Gullsmeder, håndverkere og treskjærere lagde sine egne guder. Guder som verken kan gå, snakke, gjøre noen skade og heller ikke noe godt.

Det er ikke ånd i dem. Tomme er de, et verk til spott. (Jeremia 10,14-15)

De klarer rett og slett mindre enn dem som har laget dem. De er ikke som den sanne Gud.

Han som er Jakobs del (Gud), er ikke som disse, for det er han som former alt. (Jeremia 10,16)

Vi tenker kanskje det er helt latterlig å tenke på at de lagde sine egne gudebilder, og at vi jammen har kommet lenger nå. Men bruker ikke vi like mye av vår tid på det skapte, og ikke skaperen, akkurat som dem?

Vi spikker oss ingen gudefigurer i tre, men om vi sammenligner mengden tid vi bruker på Gud og på mobilen, så er det kanskje ikke så lett for andre å se hva vi tilber.

Hvem fortjener vår tilbedelse?

I Johannes’ åpenbaring får vi et klart svar:

Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg. (Johannes’ åpenbaring 4,11)

Vi skal ikke tilbe alt dette som vi selv har lagd, men se tilbake på kilden til alt som finnes, og som i sannhet har skapt alt: Gud.

At vi i det hele tatt får lov å gjøre det, er en gave i seg selv. Vi blir verdige på grunn av Lammet som ble slaktet.

På forunderlig vis ønsker den allmektige Skaperen av himmelen og jorden å ha fellesskap med oss.