Er ikke bønn bare bortkasta tid?
Det er kanskje ikke bønn som frister mest, men Gud ber oss om å be.
«Bønn er bortkasta tid». Har du vært borti folk som har sagt det? Kanskje du har tenkt det selv, også?
Istedenfor å gjøre et eller annet hjelpsomt eller fornuftig, så går man liksom for seg selv og gjør ingenting! Hva er poenget med det? På toppen av det hele folder man gjerne hendene, så man virkelig ikke skal holde på med noe annet. Ikke er det særlig gøy heller.
Om dette var alt man kan kunne si om bønn, skjønner jeg godt at det kan virke bortkasta. Men nå har vi utelatt det viktigste – for ikke å si den viktigste: Gud.
Tid for refleksjon – men ikke bare det
Også mennesker som ikke tror på Gud, kan gjerne se en viss verdi i å reflektere for seg selv, i ro og stillhet. Det kan for eksempel være en fin øvelse i tålmodighet. Meditasjon inspirert fra buddhismen og Østen har blitt stadig mer populært her i Vesten. Da er gjerne oppmerksomheten rettet mot ditt eget indre.
Men kristen bønn skiller seg fundamentalt fra dette ved at den ikke retter seg inn i oss selv, men ut mot Gud. Vi tror ikke bare at bønnene våre forsvinner ut i ingenting når de er bedt. Vi tror på en Gud som hører oss.
Det finnes ingen bedre å «kaste bort» tiden med, enn den allmektige skaperen av himmelen og jorden
Hvorfor be?
I bønn bygger vi en sterkere relasjon til Gud, vår Far. For å bygge tillit til noen, må man bruke tid sammen.
I bønn svarer vi på kallet fra Jesus, for han har bedt oss om å be:
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. (Matteus 7,7)
I bønn prioriterer vi Gud. Det er mange ting vi kan bruke tida vår på. Mye av det frister langt mer enn å be. Da blir det desto større at vi likevel velger å sette av tid i bønn.
I bønn legger vi fram for Gud alt det vi bærer på. Lovprisning, takk, forbønnsemner og bekjennelse av synd.
Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. (1. Peter 5,7)
I bønn er vi med på å bygge Guds rike på jorda. Det er ikke lett å bli klok på akkurat hvordan, og hvorfor Gud tilsynelatende svarer på noen bønner, men ikke andre. En gang i framtida vil vi kanskje forstå hvorfor Gud gjorde det som han gjorde. Fram til da må vi stole på at han har kontroll.
Han vil alltid være der
Antakelig vil ikke ordene du har lest nå, snu hele synet ditt på bønn på hodet. Kanskje virker det fortsatt kjedelig og unødvendig, og du klarer deg fint uten, enn så lenge. Jeg håper i det minste at du kan sitte igjen med dette:
Når alt håp er ute, og du føler at ingen kan hjelpe deg, så vit at Far i himmelen vet hvordan du har det. Du kan komme til ham, og han vil høre din bønn.
Det finnes ingen bedre å «kaste bort» tiden med, enn den allmektige skaperen av himmelen og jorden.