Noen ganger kan vi absolutt føle det sånn. «Jeg fortjener ikke dette!» Vi forstår ikke hvordan Gud kan tillate både det ene og det andre. Vi får ikke Guds regnestykke til å gå opp.

Gud en urettferdig arbeidsgiver?

I Jesu lignelse i Matt 20,1-16 blir Gud sammenlignet med en arbeidsgiver. Arbeidstakerne med lengst ansiennitet anklager arbeidsgiveren sin og påstår at han er urettferdig.

Det spesielle her, er at de forventer å få mer i lønn til tross for at de får det som ble avtalt i utgangspunktet. Hva er egentlig rettferdig

Det er avgjørende å ha perspektivet i orden for å vurdere hva som er rettferdig.

Et annet perspektiv

Første vers forteller oss at Jesu lignelse handler om himmelriket. Og Jesus bruker et bilde fra arbeidslivet for å vise at dette er annerledes og kan provosere oss, om vi har et annet perspektiv enn arbeidsgiveren, som her i lignelsen er Gud.

Han ønsker at alle som søker jobb skal få jobb, få nytte sine ressurser og tjene til livets opphold.

Vi er vant til å få lønn etter arbeid og fortjeneste. Vi er vant til å tenke at vi skal få som vi fortjener.

I mange sammenhenger er det naturlig, tjenlig og riktig å tenke sånn. Men vi trenger minst to unntak, for at det ikke skal bli kaldt og kynisk mellom oss og håpløst for alle og enhver av oss.

Arbeidgiverens omsorg

For det første ser vi i lignelsen arbeidsgiverens omsorg. For arbeidsgiveren handler det ikke bare om å få jobben gjort eller tjene mest mulig, men han ønsker at alle som søker jobb skal få jobb, få nytte sine ressurser og tjene til livets opphold.

For det andre ville ingen av oss få det godt, om Gud skulle behandle oss som vi fortjener.

Bygger vi et samfunn hvor alt vurderes etter produktivitet og belønnes etter økonomisk lønnsomhet, da ender vi opp med et ubarmhjertig samfunn og en verdsetting av mennesker ut ifra hva det kan prestere og ikke et syn på menneske som umåtelig verdifullt uansett om en er spedbarn, utviklingshemmet eller preget av alder og sykdom.

Får ikke som fortjent

For det andre ville ingen av oss få det godt, om Gud skulle behandle oss som vi fortjener. Alle er vi syndere som er fortapt i oss selv (Rom 6,23).

Ut ifra Guds fullkomment rettferdige standard, fortjener vi å dømmes til fortapelse, men Guds rettferdighet og Guds kjærlighet forsones i Jesu soningsverk for alle menneskers synd på korset.

Det vi fortjener, har Han selv tatt på seg. Det vi får, er Guds fullkomne, gode gave ufortjent.

Gir utover det vi fortjener

Gud vil ta seg av oss her i livet. Han fører oss ikke utenom syndens konsekvenser her i verden. Synden og ondskapen er urettferdig. Det er dens vesen.

Gud ønsker å gi – utover det vi fortjener.

Men Guds perspektiv er mye videre enn bare de årene vi skal leve her på jord. Guds perspektiv er evig. Guds rettferdighet ser i et evighetsperspektiv.

Gud ønsker å frelse alle mennesker, å få føre alle mennesker hjem til seg. Og alle som tar imot, får frelsen uavhengig av når de tok imot Jesus Kristus.

Om det var da en ble båret til dåpen som baby og har levd med Jesus siden, eller om en kom til tro på Jesus i alderdommen. Gud ønsker å gi – utover det vi fortjener.