Vi har lett for å sammenligne oss med andre mennesker. Kanskje tar du deg selv i å scanne rommet på et nytt sted. Hvem er de kule her? Hvem kjenner jeg? Hvem er penest? Så rangerer du deg selv i forhold til de andre.

Over tid finner du din plass i vennegjengen. Du tar på deg den rollen du får, som den morsomme, den trofaste, den kjekke, den populære eller den smarte. Du finner din identitet i det.

Noen ganger føler du at du må prøve hardere. Kanskje du tenker at hvis du slanker deg litt, trener mer, jobber mer, engasjerer deg mer, så vil du bli bedre likt. Da vil du bli den som alle legger merke til og beundrer.

Generasjon prestasjon

Du har sikkert hørt om merkelappen «Generasjon prestasjon». Det er en beskrivelse av dagens ungdom som strever etter å framstå som vellykkede, attraktive, engasjerte og perfekte. De er redde for å ikke være gode nok.

Problemet er at når du jobber hardt med å konstruere imaget ditt, til å framstå som perfekt, så mister du noe av deg selv på veien. Og det er den biten andre mennesker som oftest blir glad i.

Den kalles sårbarhet.

Ingen er perfekte

Det er når vi senker forsvarsverkene våre, slutter å prøve å imponere, at vi virkelig connecter med andre mennesker.

Når du slutter å fokusere på hva den andre tenker om deg og heller fokuserer på den andre, så merkes det! Da føler den andre seg sett og verdsatt. Hvordan tror du den føler seg om du virker perfekt? Ikke god nok! Du skaper en konkurranse heller enn en fortrolig relasjon.

Og jeg kan love deg, om den andre personen virker så perfekt at du føler at du er nødt til å prøve å imponere, så ikke la deg lure! Ingen er perfekte. Vi har så godt av å vise hverandre sårbarheten vår.

Kan ikke vi som kristne prøve å gå foran i å rive av oss maskene?

Vær først ute

Kan ikke vi som kristne prøve å gå foran i å rive av oss maskene?

Vise verden hva ekte sårbarhet og fortrolighet er. Elske hverandre på tross av svakhetene våre. Slutte å være så himla redd for hvordan andre oppfatter oss.

Du kan starte i vennegjengen.