UP Tilbake
Det at Gud en dag skal «gjøre alle ting nye», betyr ikke at kristne kan ignorere miljøet

Det at Gud en dag skal «gjøre alle ting nye», betyr ikke at kristne kan ignorere miljøet

Svar på vanskelige spørsmål om omsorg for skaperverket.

Tema

Tema på iTro i november er «Bærekraftig liv.»

Denne artikkelen er hentet og oversatt fra magasinet Relevant, med tillatelse.

En fullstendig versjon av saken, med svar på flere spørsmål kan leses på nettstedet til Relevant.

Vi har reist litt rundt, og ofte møtt spørsmål om hvorfor kristne skal bry seg om miljøet. Betyr det at Gud skal gjøre alle ting nye, at kristne ikke trenger å bry seg om miljøet? Vi er skapt for Himmelriket, hvorfor skal vi bry oss om jorden?

Slike spørsmål kan lett bli splittende. En radiovert startet et intervju med mannen min slik; «Når jeg tenker på miljøforkjempere ser jeg for meg langhårede hippier med Birkenstocks som gnåler om resirkulering og global oppvarming. Hva har du å si til dette, Dr. Sleeth?»

Mye, men ikke det som intervjueren hadde forventet. 

Istedenfor å ta agnet, fokuserer vi på det Bibelske grunnlaget for å være kloke forpaktere av Guds gaver – en verdi vi alle deler. Istedenfor å bli polarisert på grunnlag av politikk, leter vi etter en felles grunn. 

Under finner du noen svar som kan være hjelpsomme i samtaler med våre brødre og søstre i Kristus, som – ofte på grunn av hva de har hørt på radio eller i politiske arenaer – i utgangspunktet er skeptiske til kallet om å ta vare på miljøet: 

Åpenbaringen forteller oss at alt vil komme til å brenne opp i endetiden, så hvorfor skal man bry seg om å ta vare på naturen?

Svaret på dette spørsmålet er rett og slett ganske enkelt – fordi jorden tilhører Gud og han har sagt at vi skal ta vare på den. 

At jorden tilhører Gud beskrives i blant annet her: «Jorden hører Herren til – og alt det som fyller den, verden og de som bor der.» (Salme 24, 1). Paulus forteller oss at alt var skapt gjennom Kristus og for Ham (Kolosserbrevet 1, 15-16). Jorden tilhører ikke oss, men er Guds. 

Vi bor på jorden uten eiendomsrett, vi er Guds forpaktere. Som forpaktere har vi ikke rett til å gjøre hva vi vil mot jorden. Vi har en forpliktelse til å behandle den med respekt. 

Gud har også gitt oss ansvaret for å ta vare på jorden. Den første jobben menneskene hadde, var faktisk å ta vare på og beskytte jorden. (1 Mos 2,15) Det er en befaling, ikke en anbefaling; den går ikke ut på dato og er fremdeles gyldig.

Historien slutter ikke i skapelseshistorien. Israelittene får beskjed om å ta vare på Det lovede land, (3. Mosebok 25, 23-24), og Gud viser gjennom dette hvor mye han verdsetter naturen. Jesus fortelle lytterne sine at de skal være trofaste mot det som har blitt betrodd dem (Lukas 16) og poengterer at Gud bryr seg om selv den minste spurv som faller til jorden. (Matteus 10,29) Vår rolle ovenfor Guds skaperverk er å være forpaktere, og ta vare på jorden på Hans vegne. 

Gav ikke Gud oss herredømme over jorden?

Jo, Gud gav oss herredømme, men det er ikke det samme som tillatelse til å gjøre hva vi vil. Herredømme impliserer et stort ansvar. 

Vi gir lærere herredømme over barna våre når de er på skolen, men vi hadde ikke vært fornøyde om de kom hjem ignorante, slått og skitne. Det samme prinsippet gjelder for vårt herredømme over jorden; da Gud gav oss dette asvaret hadde han ikke som intensjon at vi skulle ødelegge skaperverket hans. Vi har lov til å bruke naturressursene, men ikke misbruke dem.

Vi leier jorden. Vi skal gi den videre til fremtidige generasjoner i samme, eller bedre stand enn da vi fikk den. 

Gud skapte jorden til å opprettholde alt liv, ikke kun menneskers liv. Når Gud snakker om den nye jord, lover han å holde den oppe for alle skapninger, store og små; «På den dagen vil jeg gjøre en pakt for dem med markens dyr og med himmelens fugler og med jordens kryp. Bue og sverd og krig vil jeg ødelegge og utrydde av landet. Jeg vil la dem bo i trygghet». (Hosea 2, 18)

Ja, vi er skapt i Guds bilde og har blitt gitt et spesielt herredømme over jorden. Dette herredømmet bør lede til klokt lederskap, ikke hensynsløst forbruk. 

Som kristne, burde vi ikke være mest opptatt av det spirituelle og ikke så mye det fysiske?

Dette spørsmålet leder oss raskt til en falsk todeling av verden. Fysiske og spirituelle saker utelukker ikke hverandre, de er tvert i mot helt avhengige av hverandre. 

Et eksempel, Gud gav oss alle en fysisk kropp. Denne kroppen er et tempel for Den Hellige Ånd, som skal behandles med respekt.

Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!»  (1 Kor 6, 19-20)

Helt praktisk, å ta vare på kroppen vår krever også at vi tar vare på jorden vår. Gud gav oss rent vann, ren luft og sunn jord. Dersom vi vil ta godt vare på kroppen vår må vi også ta godt vare på de fysiske elementene som opprettholder liv. 

Originalsaken gir svar på flere spørsmål, sjekk den ut her! 

Våre spørsmål til deg

Når vi svarer på spørsmål som de over liker vi ofte å spørre spørsmål tilbake. «Dersom du tror på en allmektig Gud, slik vi gjør, og at det eneste målet med livet er å komme seg til Himmelen, hvorfor ble vi ikke bare født i Himmelen? Hvorfor ble vi født på jorden?»

Svaret er, selvfølgelig, at livet på jorden har betydning. Gud skapte jorden og bryr seg om den. Når vi bryr oss om jorden tar vi del i Guds arbeid. 

Livet er ikke kun en forberedelse til Himmelriket; det er også en mulighet for oss til å leve ut himmelske prinsipper her og nå. Gud elsker å sette fri, gjenopprette og fornye, og Han ønsker å ha oss med i prosessen. 

Grunnsteinen i troen vår er Jesu oppstandelse fra de døde. Jesus lever, her og nå, og vi får allerede nå ta del i de første fruktene av det nye skaperverket. 

Siste fra hver kategori