Noe av det mest spennende å lese om i Bibelen, er åndskrefter og åndsmakter. Den kosmiske kampen mellom de gode kreftene vs. de onde kreftene i himmelrommet har fenget mange kristne opp i gjennom historien.

Likevel er det ikke alltid så enkelt å få tak på hva som menes med åndskrefter og åndsmakter. Det hele er litt «mystisk». Bjørn Hinderaker, høgskolelektor på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, forsøker å klargjøre begrepene for oss:

Engler og demoner, makter og myndigheter

– På norsk bruker vi «åndskrefter» om alle mulige usynlige, ikke-fysiske krefter, virkelige eller ei. Mange i vår tid nekter for åndskreftenes virkelighet, andre igjen tror på alt som serveres,

– Bibelen regner åndskrefter som virkelige, og snakker om bl.a. engler, kjeruber, serafer, engler, demoner, makter og myndigheter. Bibelen er klar på at alt som finnes er skapt av Gud, også åndskreftene. Den er også klar på at det finnes både gode og onde åndskrefter. Bibelen setter ikke opp et system av åndsmakter. Den bare konstaterer at de er der, underlagt Jesu makt, forteller Bjørn.

Åndskrefter viser seg på forskjellig vis

– Hvordan viser disse åndskreftene seg i verden? 

– De gamle sa at det var tre gudfiendtlige krefter: Djevelen, «verden» og «kjødet». «Kjødet» står for det i oss mennesker som står Gud imot og hvor det onde har en alliert. Det er altså ikke bare i makter utenfor oss selv: Vårt eget hjerte er vårt største problem, som Jesus sa. Mange vil også si at et fenomen som Nazismen var mer enn bare mennesker og samfunn, at denne ondskapen var uttrykk for onde åndsmakter.

– Så finnes det også tilfeller hvor åndskrefter viser seg på annet vis enn gjennom mennesker og samfunn: Mange som har drevet med okkultisme (spiritisme, spåkunst, magi, ouija, osv), får opplevelser av å bli truet, jaget og bundet av åndsvesener. Noen av disse kan få hjelp av psykolog, mens andre trenger sterkere midler, som bønn og salving. Det er her viktig å skjelne mellom mentale lidelser og reelle åndsmakter.

Åndskrefter er også tilstede i vår kultur

Selv om det kanskje er mindre fokus på åndskrefter her i Vesten enn i andre land og kulturer, tror ikke Bjørn at åndskreftene er mindre aktive av den grunn. Det er heller det at åndskreftene bruker andre arbeidsmåter, og viser seg i andre former. De onde maktene er like fornøyd med ateister som okkultister: Begge er holdt unna Gud.

– Det at det er færre som opplever fenomen som besettelse eller å være plaget av ånder, har nok med at det er færre som kontakter slike makter i vår kultur. Når disse kreftene inviteres inn, blir de synligere, forteller Bjørn.

Ingenting å frykte

Noen kan synes det er skremmende å tenke på onde, usynlige åndskrefter. Bedre blir det ikke av at det er lagd drøssevis av skrekkfilmer som tar for seg disse fenomenene, og som gir uttrykk for at dette er noe mennesker faktisk bør frykte.

– Hvordan bør kristne forholde seg til åndskreftene? 

– Bibelen er ikke veldig opptatt av onde åndsmakter, annet enn vi skal unngå dem: Vi skal ikke frykte eller kontakte dem. Bibelen lager heller ikke noe kart eller system over åndsmaktene, som kunne ledet oss inn i spekulasjoner.

– Det er viktig at vi vet at åndsmakter finnes, at vi ikke ukritisk overtar en naturalistisk  virkelighetsoppfatning. (Som ikke gir rom for noen overnaturlig makt, journ anm.) På den annen side må vi ikke bli spekulative, ukritiske og overopptatt av disse maktene. En sunn bibelsk teologi med Jesus i sentrum er beste medisin. Som med resten av kristenlivet, er det Guds Ord og bønn som er nøkkelen i åndskampen, avslutter Bjørn.

 

Denne artikkelen ble først publisert på iTro i 2017.