Media og samfunnet bidrar til en del press og jag. Press om å lykkes, se sporty ut, til å ha det bra. Mange vil si et jag etter å være perfekt. Men drømmer også mange om å gjøre det bra på skolen og å få seg en karriere?

Vi tok en prat med tre jenter som går i 2.klasse på Kristelig Gymnasium (KG) i Oslo for å finne ut mer.

På benken utenfor KG sitter Ingeborg Westborg Steel (18), Henriette Lillehaugen (17) og Astrid Brøvig Silde (17). Vi begynte med å sjekke ut hva de legger i uttrykket «å lykkes».

Henriette svarer at det er å være fornøyd med det man gjør. Og å være fornøyd med livet, ikke bare på et plan, men generelt i livet. Ingeborg og Astrid er enig.
– Det er at man har det bra med familie, venner, karriere og helse, sier Ingeborg.

Ikke karrierejag

– Du nevner karriere. Kjenner dere på et press for å gjøre karriere?
– Ikke nødvendigvis på karriere, men på  å ta en god utdannelse. Det virker som man før klarte seg lettere uten master eller full utdannelse. Nå virker det nesten som du ikke har noe karrieremuligheter med mindre du har studert i 5 år. For det gjør alle andre, sier Henriette.

Mer stress enn press

Ingeborg sier det er mer et utdannelsepress enn et karrierepress. I hvert fall der de er i livet nå.
– Jeg føler jeg burde vite hva jeg vil bli, men jeg har ikke peiling, skyter Astrid inn.
– Jeg vil si det er mer et stress enn et press. De to andre jentene nikker bekreftende.

Forventninger

– Hva legger dere i utdannelsepress?
– Vi går jo på en skole hvor det er veldig mange med gode karakterer, sier Henriette.

– Jeg vil si det er mer press fra meg selv enn fra andre, svarer Ingeborg. Astrid er enig og legger til at man forventer mye av seg selv på en måte.
– Og så tenker man at man skal få til så mye og prestere så bra, og så får man det ikke til. Og da knekker man sammen.

Ingeborg tilføyer at hun tenker negativ om seg selv hvis hun ikke presterer som hun burde og som hun vet hun kan. Noe de andre jentene også kan kjenne seg igjen i.

Omstendighetene påvirker

Jentene føler at jaget etter gode karakterer både er noe de pålegger seg selv og som kommer fra de ytre omstendigheter.
– Alle tenker det samme,  og dette påvirker oss alle, sier Astrid.

Jentene konkludere med at et karrierejaget for å lykkes ikke er noe de kjenner på enda.
– Det kommer sikkert under selve utdannelsen sier jentene, og ler bekymringsløs.

Hans Kristian Skaar er daglig leder i NLM ung og har jobbet en del med ungdomskultur.

– Er det et karrierejag blant dagens tenåringer, Skaar?
– Min opplevelse er at det varierer veldig. I noen miljøer oppleves et sterkere press enn i andre. Jeg har vært i bygder i Nord-Norge der det virker som de stresser mindre med disse tingene. Men i områder hvor foreldrene har mer prestisjefylte jobber eller høy utdannelse ser vi mye mer av dette.

Frykter selvoppfyllende profeti

Skaar er redd vi snakker så mye om press at det blir en selvoppfyllende profeti på en slik måte at tenåringer tror de skal føle seg presset og slitne.

– Jeg tror KG-jentene har rett i at de legger et press på seg selv. Men samtidig tror jeg det legges et ubevisst press på dem utenfra. Det handler både om idealer i samfunnet, men ofte kommuniserer foreldre velmenende mellom linjene at de vil at barna skal lykkes, og at de har store muligheter. Evangeliet om at «alt er mulig» kan ofte oppleves som et ubevisst press som barna skal leve opp til, frykter han.

– Skaper tenåringene selv et press overfor hverandre?
– Ja, det tror jeg. Det er vanlig at tenåringer sammenligner karakterer og fremtidsdrømmer.  Hvis kompisen din planlegger å studere på Harvard i USA, så skaper jo det en dynamikk i gruppa som kan være med å skape en spiral av forventninger, avslutter Hans Kristian Skaar.