For et par uker siden snakket jeg med en tidligere misjonær som nå arbeider blant innvandrere i Norge. Han ville gjerne finne ut om det sto noe om fremmedfrykt (xenophobi) i Bibelen, og sjekket dermed den greske grunnteksten.

Kjærlighet til fremmede

Da fant han ut at det greske ordet for gjestfrihet vi finner i Bibelen er: philoxenos.

Nå tenker du kanskje at dette er helt gresk, og det er det jo. Men følg med nå.

Philia handler om «den høyeste form for kjærlighet», eller vennskapelig kjærlighet. Det motsatte av fobi, som er et ord vi kjenner bedre til.

Xenos betyr fremmed. Med andre ord betyr gjestfrihet i Bibelen «Kjærlighet til fremmede».

Det forandrer den vanlige tanken vår om gjestfrihet. Det handler om mer enn å invitere venner og familie på besøk.

Store vinduer, men stengt dør

Har du noen gang blitt invitert hjem til noen du ikke kjenner? Selv har jeg vært så heldig å oppleve dette flere ganger, både i Øst-Afrika og blant innvandrere i Norge.

Mennesker som jeg tilfeldigvis har møtt på gaten inviterer meg raskt inn i stua deres.

I Øst-Afrika la jeg etterhvert merke til at mange hadde piggtråder eller høye murer med glasskår på toppen rundt hjemmet, til beskyttelse for innbruddstyver og hyener.

Likevel inviterte de meg inn med den største selvfølgelighet. Det var verken vasket eller ryddet klart på forhånd, og de serverte det de hadde tilgjengelig av mat og drikke. Etter norsk standard er det ofte ikke mye å «skryte av».

Mange hjem hadde piggtråder eller høye murer med glasskår på toppen.

I Norge derimot har vi store hus, store hager (med lave gjerder) og store vinduer. Hos flere kan man nesten stå på gaten og se inn på TVen gjennom de store vinduene. Likevel er døra låst. Jeg blir ikke invitert med innenfor, sånn uten videre.

Når jeg som nordmann ikke opplever å bli invitert av fremmede nordmenn, hvordan oppleves det da for innvandrere å komme til landet vårt?

På tross av stor plass og god økonomi i Norge, tror jeg det er mine øst-afrikanske venner, og ikke vi, som først og fremst praktiserer den bibelske gjestfriheten – kjærlighet til fremmede.

Der det er hjerterom er det husrom.

Hvem inviterer du på middag?

I Lukas 14 ble Jesus innbudt til å spise hos en fariseer som var medlem i Rådet. De andre gjestene var mest opptatt av å ha de beste plassene rundt bordet, og Jesus minner dem om at den som setter seg selv lavt, skal settes høyt. Etter det sier Jesus til verten fra vers 12-13:

«Når du skal ha gjester til middag eller kveldsmåltid, skal du ikke be venner eller søsken eller slektninger eller rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde.»

Da jeg gjenoppdaget disse versene snudde dette opp ned på min forståelse av gjestfrihet. Det handler om å invitere «de utenfor», de fremmede, de som ikke har gjort seg fortjent til å bli invitert. 

Det betyr ikke at det er galt å invitere venner og familie hjem. På ingen måte. Men jeg tror Jesu kjærlighet går lenger enn vår nærmeste krets. Jesus elsker alle folk, fra alle folkeslag.

Hvordan kan jeg praktisere en slik gjestfrihet i mitt liv?

Aldri vært i et norsk hjem

Min erfaring i møte med innvandrere er at veldig mange blir svært overrasket når jeg som nordmann tar kontakt med dem: «Hva er galt med deg?»

Flere innvandrere har ikke trodd på at jeg er norsk, fordi deres erfaring er at nordmenn flest ikke hilser og interesserer seg for livene deres.

For flere innvandrere har jeg blitt deres første norske venn. Det har gjort inntrykk. Innvandrere som har bodd i Norge i mange år har ikke besøkt et norsk hjem en eneste gang. Dette gjelder også mange ungdommer.

Her tror jeg vi som kristne har en unik mulighet til å vise Jesu kjærlighet og Jesu gjestfrihet.

Den samme kjærligheten jeg fikk oppleve i Øst-Afrika da jeg var fremmed, ønsker jeg å gi de som er «fremmede» rett rundt oss.

Innvandrere som har bodd i Norge i mange år har ikke besøkt et norsk hjem en eneste gang.

La oss invitere dem inn i livene våre. Da tror jeg store ting kan skje. For dem, og ikke minst for deg selv.