Lignelsen om fariseeren og tolleren lærer oss noe viktig om evangeliet
Tolleren hadde skjønt noe veldig viktig som den "superkristne" fariseeren ikke hadde.
I Lukasevangeliet forteller Jesus en lignelse som handler om to personer. En fariseer og en toller.
Lignelsen kan du lese her: Lukas 18,9-14.
Den «gode» og den «dårlige»
Fariseerne var kjent for å holde seg nær Moseloven. De fleste ba, fastet, ga bort tienden av det de tjente, og kunne skriften ut og inn. Det var sånne type folk som noen i dag kanskje ville stemplet som «superkristne».
Tollere derimot, var rake motsetningen. Toller blir faktisk brukt som et slags skjellsord i Bibelen – «tollere og syndere» blir brukt for å betegne de utstøtte og foraktede. Tollere var upopulære og snek ofte til seg penger de ikke hadde rett på. Tollere var «verste sort» på Jesus sin tid.
Jesus drar med andre ord frem to ytterpunkter når han forteller denne lignelsen – fariseeren og tolleren, den «gode» og den «dårlige».
«Gud, vær meg synder nådig!»
«Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke.», forteller Jesus. Med andre ord sier han her at tolleren var frelst, men fariseeren ikke.
Hvorfor gikk «skurken» rettferdig hjem, mens fariseeren som levde et «bra» «kristenliv», ikke gjorde det? Hva er det Jesus ønsker å lære oss i denne lignelsen?
Tolleren innså sin menneskelige svakhet.
Tolleren hadde skjønt noe særdeles viktig om evangeliet som fariseeren ikke hadde.
Tolleren levde på ingen måte et forbilledlig «kristenliv», men ved hjelp av en enkel bønn, ble han rettferdiggjort for Gud:
«Gud, vær meg synder nådig!», ba han.
«Superkristent» liv
Han overga seg til Gud og innså at han ikke nådde opp til Guds standard. En enkel bønn om Guds tilgivelse og nåde. Tolleren innså sin menneskelige svakhet.
Fariseeren derimot, utga seg for å ha skjønt kristenlivet, men hadde egentlig ikke skjønt det. Det nytter ikke å være «superkristen» og gjøre alle de «rette» eller «kristne» tingene, hvis man ikke har skjønt evangeliets kjernepunkt.
Gjerninger frelser ingen
Betyr dette at vi skal avsky alt fariseeren gjorde og ha tolleren sitt liv som forbilde? Slettes ikke.
Selv om fariseeren kommer dårlig ut fra denne fortellingen, kan vi lære mye av han. Han bruker tid i Ordet, gir tiende og faster to ganger i uka. Dette er gode ting som er forbilledlige. Vi har misforstått lignelsen hvis vi tenker det er negativt å gjøre disse gode tingene.
Gjerninger og «fromhet» har null betydning i regnskapet på dommens dag.
Poenget er at han til tross for å leve et så «fromt» liv, ikke kjente Gud. Han innså ikke at hans gode liv i seg selv ikke var nok i møte med Gud. Gjerninger og god kristen livsførsel frelser ingen.
Selv om fariseeren ytre sett fulgte Guds bud, lå problemet dypere. Feilen var i hjertet hans.
Ufortjent rettferdiggjort
Tolleren da, han gikk jo rettferdig hjem. Betyr det at hans liv var noe bedre?
Selv om tolleren gikk rettferdig hjem, betyr det ikke at vi skal leve etter hans eksempel i gjerning. Tolleren levde et dårlig liv og det er ikke det Jesus ønsker at vi skal lære av han. Det var lite hos tolleren som var bra, men han innså sin skrøpelighet og overga seg til Gud.
Tolleren søkte nåde hos Gud på tross av sitt dårlige liv. Dermed ble han helt ufortjent rettferdiggjort.
Jesus kom for synderen
Det absolutt viktigste vi kan lære av denne fortellingen er at det er kun troen på Jesus som gir frelse og evig liv. Gjerninger og «fromhet» har null betydning i regnskapet på dommens dag. Jesus kom for å frelse syndere.
Ikke en gang det «supreste» menneske, som fariseeren, er god nok i møte med Gud, og ikke en gang det verste mennesket, som tolleren, er så dårlig at det ikke kan få nåde hos Gud.