I Bibelen kan vi lese om at kristne skal vokse i troen. Det kan kanskje virke litt forvirrende – holder det ikke at man tror, og har tatt imot Jesus?

Av og til gjelder det å ha to tanker i hodet samtidig, og å se at disse ikke trenger å være motsetninger. Dette prøver Jan Magnus Lillebø, lærer på Bibelskolen Fjellhaug, å hjelpe oss til.

Bli mer lik Jesus

– Hva er det egentlig å «vokse i troen»?

– Først og fremst så er vi jo kristne. Alle som tror på Jesus er kristne. Og samtidig er alle som tror på Jesus i en slags «vekstprosess» som varer livet ut, svarer Jan Magnus.

Når vi har tatt imot Jesus, begynner vi altså et liv sammen med ham, og dette livet innebærer å «vokse i troen».

– Skulle jeg oppsummert hva kristen vekst betyr i én setning, vil jeg si at det handler om at man blir mer lik Jesus, sier han.

Når Paulus skriver om «Åndens frukter» i Galaterbrevet, gir det oss en retning for hvordan slik vekst kan se ut:

«Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred,
overbærenhet, vennlighet, godhet,
trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.»
(Gal 5,22-23a)

Dette kan nesten høres ut som en beskrivelse av ulike sider ved Jesus. Så når vi kristne leser at dette er ting som også skal prege oss, handler det om å bli mer lik Jesus er.

Vekst i to retninger

Når Jan Magnus videre skal beskrive hvordan det å vokse i troen kan se ut, virker han veldig glad i å sammenligne det med en plante som vokser. Antagelig ikke bare fordi han er glad i blomster, men fordi dette er en sammenligning Jesus også likte å bruke (for eksempel i Johannes 15 og Lukas 8).

– En plante vokser både oppover og nedover, sier Jan Magnus, – Den får et feste og røtter nedover som gjør at den står støtt og får næring og sånt. Samtidig blir den større, sånn at du ser at noe skjer også over overflaten. Litt sånn tenker jeg det er med å vokse i troen også, det handler om at troen blir mer solid og slitesterk i møte med alt som livet kan være, samtidig som det skjer en synlig forandring i livet.

Merker ikke alltid veksten selv

Likevel er det ikke alltid så lett å se å se så tydelige tegn til vekst og endring i eget liv, selv etter mange år som kristen.

– Forandring er ofte noe andre merker før du merker det selv, sier Jan Magnus, – Og sånn tror jeg det er med å vokse i troen også, at det er noe andre kommer til å merke først.

Dette tenker han er naturlig.

– Bibelen snakker også om at det er de andre som skal nyte godt av at jeg kommer nærmere Jesus. Jeg tenker at, joda, å vokse er noe man kan merke selv. Men jeg tror det først og fremst er ting som andre vil merke.

Legg til rette for vekst

På samme måte som det ikke er planten selv som skaper vekst, men at den har tilgang på god næring, tenker Jan Magnus at det ikke er vi, men Gud, som er den aktive parten når vi vokser i troen. Men dette betyr ikke at vi ikke kan gjøre noe for å vokse.

– Selv om det ikke er du som skaper veksten selv, så kan du likevel være med å legge til rette for den, forklarer han, – Dette kan du gjøre ved å søke Gud i Bibelen, i fellesskapet med andre kristne og i bønn. Og på en slik måte «ta til deg næring».

Jan Magnus fortsetter sammenligningen med planten.

– For en plante vil det jo være sol, vann og sånne ting som gir næring. Og på samme måte, når vi tar til oss av næring ved å søke Gud, så vil Gud skape vekst ved det. Når vi oppsøker plasser der Bibelen blir lest, der vi får be og lovsynge sammen med andre og også steder der vi kan se og lære av andre kristne, da legger vi til rette for vekst.

Og det er nå Jan Magnus sin sammenligning mellom plantene og oss mennesker når sin ende.

– Det er jo her vi og plantene skiller oss fra hverandre. For der plantene er plantet i jorda og ikke kan bestemme selv hvor de står, så har vi føtter å gå på som kan ta oss dit vi vil. Vi kan faktisk oppsøke næring, mens planter er prisgitt der de står plantet.

Mer bevisst på avhengigheten av Gud

– Det å vokse i troen betyr ikke at man klarer seg mer selv, og trenger mindre Gud i livet?

– Virkelig ikke. Det å vokse i troen handler om at man blir mer bevisst på hvor avhengig man er av Gud. Man blir ikke mer avhengig av Gud, men mer bevisst på hvor avhengig man er. Jo mer en vokser, jo mer innser man at man klarer seg ikke alene.

Og Jan Magnus avslutter der han startet, ved å presisere at å vokse ikke er noe vi gjør for å bli kristne.

– Det er viktig å si at det ikke er veksten som frelser oss. Det er det Jesus som gjør. Det er ikke for at jeg skal bli frelst at jeg skal vokse, men fordi jeg er frelst, avslutter han.