Som Jesu etterfølgere har vi fått oppdraget om å krysse grenser – både sosiale, kulturelle og geografiske – for å fortelle om Jesus og dele Guds kjærlighet med medmenneskene våre.

Jesus gir oss sjelden oppgaver han ikke selv har gått foran og demonstrert først.

Her er syv eksempler på hvordan Jesus krysset grenser:

1. Da Gud ble menneske

Har du tenkt over hvor grensesprengende juleevangeliet er? Det handler om at Gud, som har skapt himmelen og jorden og alt som er i den, velger å selv bli født inn i verden for å bli en av oss. Jesus kom fra himmelen til jorden for å åpne veien til himmelen for oss.

Det er historien om Gud som krysset alle grenser for å komme til jorden for å bli torturert og drept av de han har skapt, for å kunne frelse dem.

Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik,
men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.
Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. (Fil 2,6-8)

2. Da Jesus gikk dit han ikke skulle gå

På Jesu tid var det et veldig anspent forhold mellom jødene og nabofolket samaritanene.

Som jøde var det derfor forventet at Jesus ikke skulle ha noe med dem å gjøre, og mange tok omveier for å unngå å dra gjennom Samaria når de skulle bevege seg rundt.

Men Jesus gikk rett gjennom Samaria, og snakket til og med med en kvinne han traff der. Hun reagerte da han spurte henne om litt vann: 

Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. (Joh 4,9)

Jesus brukte en annen gang en samaritan som helten i den berømte lignelsen om Den barmhjertige samaritan (Luk 10,25-37), noe som antagelig var vanskelig å fatte for de som hørte på.

Men Jesus var ikke bare kommet for å frelse jødene, men folk fra alle folkeslag. Dette kommer også frem i hans grensesprengende oppdrag til oss som følger ham:

«Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler.» (Matt 28,19)

3. Da Jesus hang med kvinner

At Jesus snakket med den samaritanske kvinnen, var ikke et unntak, han hadde mye kontakt med kvinner.

Jesus levde i et mannsdominert samfunn, men han løftet opp kvinner heller enn å trykke dem ned.

• Mange kvinner fulgte ham (Mark 15,40-41)
• Han hadde kvinnelige venner (Joh 11,1-4)
• Kvinner var de første vitnene til oppstandelsen hans (Joh 20,11-18)
• En kvinne fikk oppdraget om å fortelle at han var stått opp igjen fra de døde – som er det viktigste budskapet i den kristne troen ­– til apostlene hans (Joh 20,17-18)

4. Da Jesus krysset religiøse regler

Jesus brøt det som ble regnet som sabbatsregler om å ikke arbeide. Han tillot disiplene hans å plukke korn for å spise og han helbredet også en mann med en vissen hånd på sabbaten. (Matt 12,1-13)

Dette vakte store reaksjoner, men Jesus ville få frem at det å vise barmhjertighet mot dem som trengte det var viktigere enn reglene for sabbaten.

Han forklarte at det er tillatt å gjøre godt på sabbaten (Matt 12,12) og at sabbaten ble til for menneskene, ikke motsatt. (Mark 2,27)

5. Da Jesus hang med de syke

Jesus brøt også tidens grenser for hvordan man kunne forholde seg til de som hadde visse sykdommer. Man hadde for eksempel ikke lov til å være i nærheten av mennesker som hadde hudsykdommen spedalskhet. 

Det var av fare for å bli smittet, og man ble i tillegg regnet som «uren» hvis man var i nærkontakt med noen som hadde denne sykdommen. 

Men når Jesus møtte spedalske gikk han ikke bort fra dem, men bort til dem. Han rørte ved dem, og ga dem verdighet. Og han helbredet dem!

I møte med de spedalske ble ikke Jesus syk, men de spedalske ble friske. Jesus ble ikke uren, men de spedalske ble rene.

6. Da Jesus spiste med syndere og tollere

I tillegg ble Jesus kritisert for å spise sammen med tollere og syndere. Tollere var regnet som forrædere fordi de samarbeidet med de romerske okkupasjonsstyrkene og i tillegg var de kjent for å kreve for mye penger av folk. 

Syndere skulle man helst ikke ha noe med å gjøre – og særlig ikke spise sammen med – for de du spiste med viste hvem du identifiserte deg med og aksepterte.

Jesus både oppsøkte og tiltrakk seg hele tiden folk som samfunnet ellers så ned på, og han behandlet dem som sine likeverdige. Han ga dem en verdighet de ellers ikke hadde i samfunnet. Han kom for å sette dem fri fra det som bandt dem.

For både de syke og de utstøtte må Jesu ord ha vært av stor betydning:

«Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.» (…) «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» (Matt 9,12-13)

7.  Da Jesus gikk gjennom døden til livet

I påsken brøt Jesus det som vi gjerne regner som den absolutte grensen. Han overvant døden! Han gikk gjennom døden til livet. Og gjennom dette åpnet han også veien til evig liv for oss – noe som gjør at døden ikke lenger er slutten.

Det som så ut til å være Jesu nederlag, da han døde på korset, vendte Gud om til en seier, som vi som tror på ham får del i.

Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn.
I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg,
i himmelen, på jorden og under jorden,
og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! (Fil 2,9-11)

 

Bibeltekstene er hentet fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.