”Du, vent her – jeg må snakke med deg!” ropte en vilt fremmed til han på gata.

Hermond Berhane (25) var på vei til bussterminalen i Oslo sentrum, men stoppet høflig for å lytte til mannen. Enda en selger, tenkte han oppgitt.

Mannen spør han om hvem han er og hvor han kommer fra. Så forteller han Hermond hvor viktig han er og at Gud har en plan for livet hans.

”Tror du på Gud?” spør mannen.

Vendepunktet på gata

iTro møter Hermond på kafeen Pust en søndag ettermiddag i hovedstaden. Han har nettopp vært på gudstjeneste i kirken som driver kafeen. Det er ingen selvfølge at han skulle gå der.

– Det avgjørende vendepunktet for meg kom da jeg ble stoppet på gata, forteller han.

Møtet med den fremmede tok ikke mer enn 3-4 minutter, men det satte en ny kurs for livet til Hermond.

– Jeg er så takknemlig for at han valgte å gå på den innskytelsen at han måtte snakke med meg. Det var Guds ledelse i det, mener han.

Ropte på Gud

Lenge før dette møtet hadde det vokst fram en fascinasjon for det overnaturlige i Hermond, etter å ha sett en mengde skrekkfilmer. Det åpnet dører inn i det åndelige som han ikke selv klarte å lukke.

­– Det ble verre og verre. Til slutt ropte jeg på Gud og sa: ”Gud, det er meg, Hermond!” Da kom det en vind over senga mi, og alt var tilbake til det normale igjen. Fra da av visste jeg at Gud var sann, forteller han.

– Det gjorde meg redd. Jeg trodde jeg var en bra person, men Gud visste om alle hemmelighetene mine, og jeg ble sårbar. Jeg kjente på skyldfølelse, sier han.

Forsvarsrekkene falt og han visste hva som var rett å gjøre. Han måtte kutte ut deler av livet sitt. Så ville han bli bedre kjent med Gud.

Begynte å lese Bibelen

­– Jeg begynte å lese Bibelen fra A-Å. Da ble den åndelige kampen mer intens, forteller han.

Midt oppi dette var det at en fremmed mann ropte etter han på gata.

”Tror du på Jesus Kristus?” spurte mannen. ”Ja,” svarte han. ”Har du Den hellige ånd?” spurte mannen videre. ”Jeg vet ikke,” svarte Hermond.

Mannen spurte om han kunne be for ham, og gikk deretter videre.

Ba frelsesbønn

Da Hermond kom hjem ba han en improvisert frelsesbønn: ­”Gud, jeg tror på deg og jeg tror på din Sønn og jeg ber om å få Den hellige ånd.”

– Da kjente jeg det begynte å brenne i brystet mitt, forteller han.

Etter det åpnet Bibelen seg for han. – Jeg skjønte mye mer av det jeg leste. Før var det bare fine historier. Nå ble ordene levende for meg og de talte til meg, sier han.

Siden den gang har Hermond funnet et kristent fellesskap han kan vokse i troen sammen med. De åndelige kampene har roet seg.

– Jeg er så takknemlig for det korte møtet med den kristne mannen på gata, som førte meg i riktig retning, sier han.