I denne lignelsen forteller Jesus om to mennesker som skulle bygge hus. En bygde på sand og en på fjell.

Hvorfor kaller dere meg ‘Herre, Herre!’ og gjør ikke det jeg sier? Den som kommer til meg og hører mine ord og gjør det de sier, jeg skal vise dere hvem han ligner. Han ligner et menneske som skulle bygge et hus, og som gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd. Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner et menneske som bygde huset på bakken, uten grunnmur. Da elven brøt mot huset, falt det sammen med en gang og ble fullstendig ødelagt.» (Luk 6,46-49)

En kort lignelse, men som forteller oss mye. La oss ta en nærmere titt.

Jordskjelv på Filippinene

La meg først ta deg med på en selvopplevd historie.

Jeg befinner meg på Manila, hovedstaden på Filippinene, i en leilighet i 12. etasje sammen med to kompiser. Vi visste godt at Filippinene var et jordskjelvutsatt land. Hver dag gikk vi forbi en plakat som viste oss hva vi skulle gjøre hvis det kom jordskjelv, men optimister som vi var, gikk vi forbi den hver gang, uten å lese hva som stod. Hvorfor skulle vel det skje oss?

En kveld ser vi katastrofefilmen «Skjelvet» og spøker litt med at vi ser en film som handler om jordskjelv mens vi befinner oss i 12. etasje i et jordskjelvutsatt-land…

*Tre uker senere*

Jeg slapper av i sofaen i leiligheten og aner fred og ingen fare. Så begynner det plutselig å vibrere i sofaen jeg sitter i. Jeg reiser meg og møter blikket til kameraten min som nettopp har kommet ut til døråpningen av soverommet siden han også merket at det skjedde noe.

Min første reaksjon er «E det terror??», men det blir raskt avvist. Så skjønner vi at det må være jordskjelv. I noen sekunder synes vi det er litt «kult» at vi får oppleve jordskjelv, men det forblir kortvarig. Veldig kortvarig. For plutselig er hele bygningen i bevegelse og det er ikke så kult lenger. Ut vinduet ser vi at hele bygningen svaier frem og tilbake og det føles ut som å være på en ferje med masse bølger.

Vi aner ikke hva vi skal gjøre og får panikk. Vi ser på hverandre før kompisen min utbryter: «ME MÅ UD!». Han legger på sprang i en fart jeg aldri har sett han i før (alle som kjenner Simon, vet at han  ikke er den raskeste trompeten på loftet) og jeg kjenner bare vinden av han før han er på vei ned trappene. Jeg blir litt paff og vet ikke hva jeg skal gjøre. Stressnivået blir ikke mindre når jeg finner ut at han har stukket av med skoene mine. Jeg finner noen andre sko og legger på sprang hakk i hel.

Det var nok ikke mer enn ett drøyt minutt dette foregikk, men det føltes ut som en time. Minst! På vei ned trappene i et forrykkende tempo mens bygningen skjangler frem og tilbake, er jeg sikker på at jeg skal dø. Det er bare et tidsspørsmål før bygningen skulle rase sammen, tenker jeg. Og ikke nok med at vi måtte løpe ned 12 etasjer, så var det bekmørkt og ikke noe lys i over halvparten av etasjene.

Omsider kommer vi oss ned med en useriøs høy puls og ser at situasjonen er noe lunde under kontroll, selv om det hele fortsatt er litt kaotisk.

I ettertid fikk vi vite at det hadde vært jordskjelv som målte 6,4 på Richters scala. Et av de største jordskjelvene som hadde vært i landet på mange år

Gjorde alt feil

I etterkant fant vi ut at vi omtrent hadde gjort alt feil som gikk an å gjøre hvis et jordskjelv inntraff, men likevel gikk det bra med oss og bygningen stod. Hvorfor?

Bygningen vi befant oss i hadde blitt bygget i nyere tid, noe som gjorde at den var sikret mot sterke jordskjelv. Den var forberedt på den verste storm. Det var bygget på fjell.

Det gikk bra med oss, men dessverre omkom omtrent 20 mennesker andre steder i landet. De fleste fordi et supermarked raste sammen. Et tragisk utfall som kan minne om det vi leste om i Bibelteksten (Luk 49b). Det hadde ikke en god nok grunnmur. Det var bygget på sand.

Et liv bygget på fjell

Det er noen paralleller i lignelsen og jordskjelvhistorien vi kan trekke til våre liv som kristne.

• Da jordskjelvet kom til oss på Filippinene gjorde vi alt galt. Likevel ble vi reddet, fordi bygningen var bygget på fjell. Slik er det også for oss kristne. Vi kommer stadig til å gjøre feil, men hvis vi er i Guds «bolig» og har Han som vår grunnmur, er vi trygge. Det er ikke oss det kommer an, men hva vi har bygget livet vårt på. Til tross for våre feil, verner Gud om oss.
• Jordskjelvet kom plutselig og uventet. Sånn er det i livet også. Vi vet aldri når det kommer stormer i livene våre eller hva neste dag bringer. Derfor må vi alltid holde oss til nær Gud og la ham legge grunnlaget for oss. Å holde oss til Guds ord er alltid det beste og tryggeste for oss.

Så la oss grave dypt og legge grunnmuren i livene våre på fjell – på Guds ord (Sal 127,1). Det er viktig å høre Guds ord, men det hjelper lite om vi bare hører og ikke gjør det Han sier.