Her er en kortversjon av evangeliet og Guds frelsesplan gjennom Bibelen:

1. Gud har skapt. Gud er Gud

(1 Mosebok 1)

Dette blir gjentatt i Johannesåpenbaringen, når en engel roper ut det evige Evangeliet. Hvordan fullfører engelen sin setning, tror du? Han begynner slik:

«Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som …!» (Joh Åp 14,7).

Først etablerer engelen at det er Gud alt handler om. Og alt skal dømmes av Gud. Grunnlaget for det er fordi Gud har.. skapt!

Superviktig. Hvis ikke Gud har skapt, kan vi glemme hans autoritet. Han har ingenting han skulle sagt. Men dersom Gud har skapt og alt er Gud sitt, ja da bør vi finne ut hvem Gud er og hva han vil vi skal gjøre.

Veldig kult da, at Einstein, Hubble og Arno Penzias viste oss at universet har en start – og dermed krever en som starter det hele. Før det trodde vi i 2400 år, helt siden atomistene i Hellas, at verden var evig. Men det er den altså ikke, og da er det trygt å tenke at Gud har skapt hele greia. Akkurat som det står i den gamle boken som hadde rett hele tida.

2. Gud skaper menneskene i sitt bilde

(1. Mosebok 1,27)

Du og jeg er ikke bare det fineste Gud lagde, men vi viser også på en helt spesiell måte hvordan Gud er. Med vårt språk, våre relasjoner, vår kreativitet, vår måte å drømme om fremtiden på, vår måte å huske fortiden på, vår samfunnsbygging og i det hele tatt det å være menneske, så er vi annerledes enn dyrene.

La oss kutte ut hele det «mennesker er vanedyr» eller «avanserte aper». Tull og tøys. Ingen dyr kan komme i nærheten av det vi er og gjør. Og vi ble skapt perfekte, for at vi skulle kunne vise hvordan Gud er.

3. Menneskene ødelegger Guds bilde og skaperverk

(1. Mosebok 3)

Den store sorgen i syndefallet er ikke at vi går fortapt i helvete på grunn av vår synd. Den store sorgen er at vi ødela Guds skaperverk, Guds flotte skulpturer som skinte av Guds hellighet. Speilet vi skulle være ble knust.

Gud får ikke ære når vi går til krig, slåss, klandrer, stjeler, dreper, lar være å dele eller tenker selviske tanker. For slik er ikke Gud! Ja, en konsekvens er at vi ikke kan leve for og med Gud, helt riktig. Men sorgen er på Gud sin side først og fremst.

4. Gud sender sine budbærere, sine egne ord om hvem han er og hvordan vi skal leve, og kommer til slutt selv som et menneske til vår planet

Kunne ikke Gud bare ha tryllet alt i rett stand igjen og ferdig med saken? Ja, det kunne han ha gjort. Han kunne underkuet hele menneskeheten og fått flotte marionetter i sitt skuespill.

Men det er ikke slik Gud er. Han er ekte og er interessert i det som er ekte.

Det andre han kunne gjort er å la oss råtne i vår fortapelse. Vi får som vi fortjente for å ødelegge Guds skaperverk.

5. Jesus Kristus gir sitt liv som et offer, og blir levende igjen ved å vinne over døden

Men hvordan kan han både redde, gjenforene og gjenoppbygge hele verden uten å tvinge oss?

Ved å selv bli en av oss. Han ser ikke bare vår synd, han blir vår synd på korset. Derfor kan han innby til nytt liv, etter at han vant over døden.

Han tar ikke knekken på vår ondskap med makt, men med godhet. Innenfra. Som et frø bringer han også sin frelse. «Frelse» kommer fra ordene «fri» og «hals». Da slaver i vikingtiden ble satt fri fra lenkene rundt halsen, ble de «frelst».

Spørsmålet er da – hva er vi frelst til? Himmelen? Nei, for mye mer: for livet, her og i all fremtid, for og med Gud.

6. Gud rydder opp til slutt

Hvis Gud er allmektig og god og kjærlig, hvorfor finnes det ondt i verden? Enten er han ikke allmektig eller så er han ikke god og kjærlig.

Hørt det før? Svaret er enkelt. Gud skal rydde opp. I sin allmakt venter han på øyeblikket han har sett seg ut. Og ingen tvil, han skal rydde opp. Skikkelig. Da skal ingen slippe unna.

Ingen som voldtok uskyldige barn, ingen som myrdet, ingen som bedro sin kone. Heller ingen som ikke betalte tredjeverdensarbeidere sin lønn, som lot være å sende penger til sultrammede land, eller som ikke brydde seg om naboen sin. Ingen.

Gud ser alt og han kommer til å dømme alt og alle etter hver sin gjerning og unnlatelse av gjerninger. Skumle greier, faktisk. Til og med for dem som har blitt tilgitt. Ikke fordi jeg trenger å frykte for min evige fremtid, men fordi mitt livs frukt vil vise seg i Guds ildprøve (1 Kor 3,10-15).

Her er det mye håp. Bare les hvordan Johannes beskriver det som skal komme: Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.

Gud er en god Gud. Han er også Skaper, Herre, Frelser og Dommer. Alt dette hører med i Guds absolutte budskap: Evangeliet.