Det hev ei rose sprunge. Julesangen som er så gammeldags og nynorsk at det faktisk er litt vanskelig å forstå alt innholdet. Men innholdet er vel verdt å se litt nærmere på. 

Sangen er egentlig en tysk julesang fra 1500-tallet som ble oversatt til norsk på begynnelsen av 1900-tallet. 

Profetiene i Jesaja

«Det hev ei rose sprunge» tar utgangspunkt i Jesaja 11,1:

«En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter.»

Dette gjør denne sangen perfekt til førjulstiden. Å lese disse profetiene, og tenke litt over de store linjene i Guds frelsesplan, hjelper oss å se julens mening og innhold. Vi får se litt forbi nisser, julemat og kos, og ser mot korset. 

Vil du lese mer om profetier om Jesus, sjekk ut denne saken. 

Rose i en kald verden

Sangen er stappfull av symbolikk. Jesus er rosen, eller kvisten i Jesaja, som springer ut fra en knust eller ødelagt rot. En ødelagt verden som trengte, og som fortsatt trenger en frelser. 

Da Jesus ble født i Betlehem var det nok ikke snø og vinter, men «midt i den kalde vinter» kan også si noe om verdens tilstand. Vi var i mørke, i en situasjon bundet av synden. 

I sangen beskrives det også hvordan rosa (Jesus) skinner i verden, og når vi får se og oppleve dette lyset så blir Han vår allés største skatt. «Hennar ljos oss fangar» er en nydelig beskrivelse av det å ta i mot Jesus, og får frem at det er lyset som gjør noe med oss, at den Hellige Ånd jobber.

Denne sangen er vel egentlig verdig en tolkning i tentamensstil, men siden det nå er ferie så stopper vi her. Men – lytt godt til teksten, og bruk dette som en sang som åpner og forbereder hjertet ditt til å ta inn juleevangeliet.