I Bibelens 66 bøker møter vi mange historier om vennskap. Både eksempler til etterfølgelse for oss i dag, men også fortellinger der ikke alt gikk på skinner.

La oss ta en titt på noen av dem.

1. David og Jonatan

I 1. Samuelsbok 18 kan vi lese at Jonatan ble så nær knyttet til David at han fikk ham så kjær som sitt eget liv. Jonatan var sønnen til Saul, som så i uvilje mot David etter at han ble mer populær blant folket. Dette er uten tvil en utfordrende situasjon for Jonatan, som står i en slags spagat. Og da han får vite at Saul planlegger å drepe David, velger Jonatan å si dette til sin gode venn:

«Min far Saul har til hensikt å drepe deg. Ta deg i vare i morgen tidlig! Finn deg et skjulested og gjem deg der! (1. Samuel 19,2)

Les også: En venn i ørkenen

2. Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego

Vennene til Daniel ser jeg på som noen av de største heltene i Bibelen. De står i en kamp som vi kristne i dag kanskje kan kjenne oss igjen i; at samfunnet rundt oss presser oss og misliker det vi tror på.

Men Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego sto sammen og holdt seg til Gud, om det så betød at de ble hevet i ildovnen.

Les også: Er det noe i samfunnet vi ærer bare fordi alle andre gjør det?

3. Vennene til mannen med båren

I Markus 2 møter vi en lam mann som neppe hadde kommet seg fram til Jesus, hadde det ikke vært for vennene som firte han ned gjennom taket. Mannen ble helbredet da Jesus så deres tro, ikke bare hans. Det er litt av et vitnesbyrd.

Les også: Folkemengden i veien og folkemengden på Veien

4. Paulus og Barnabas

Vi kan ikke bare ta med perfekte eksempler, for Bibelen viser oss også hvordan det noen ganger går med vennskap. Barnabas var med Paulus på hans første misjonsreise, som man leser om i Apostlenes gjerninger 13. Det står til og med at Den hellige ånd valgte ut akkurat de to.

Mot slutten av kapittel 15 ender en uenighet om en tredje medarbeider til en «bitter strid», og de skilte lag. De fortsatte å spre evangeliet videre, men ikke lenger sammen.

5. Emmaus-vandrerne

På påskemorgen vandrer to skuffede og forvirrede disipler vekk fra Jerusalem. Jesus var blitt korsfestet, mannen de hadde håpet skulle befri Israel. Innledningsvis står det noe flott om deres vennskap.

[…] og de snakket om alt det som var skjedd. Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. (Lukas 24,14-15)

Vennskap hvor man prater sammen er godt å ha.

Les også: Emmausvandrerne

6. Filip og Andreas

I ett enkelt vers kommer det fram et vakkert vennskapelig samarbeid mellom de to. Når noen grekere kommer til Filip og ber om å se Jesus, gjør Filip dette:

Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. (Johannes 12,22)

7. Jakob og Johannes

Jakob og Johannes var brødre, og som sin far Sebedeus jobbet de som fiskere. Når Jesus kalte dem til seg, står det at de straks forlot både båt og far igjen, og fulgte ham. Jesus kaller dem i Markus 3 for tordensønnene, men noen tydelig forklaring på hvorfor finner vi ikke der. Da må vi til Lukas. For når noen nekter Jesus husly i Samaria, foreslår tordensønnene dette:

«Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem?» (Lukas 9,54)

Det kan altså virke som brødrene hadde et voldsomt temperament, og Jesus irettesetter dem. Men også disse kunne Jesus bruke i sitt rike.

8. Jesus og deg

Og til slutt to venner som ennå lever.

Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. (Johannes 15,13)

Hvem var det som ga sitt liv? Jesus. For hvem? For deg og meg.

Les også: Jesus – først og fremst en bestevenn?