Emmausvandrerne

Emmausvandrerne

De to disiplene går tur med Jesus uten å vite at det er han.

Påske

Denne uka har vi artikler om påsken på iTro.

Dagens lesetekst er Luk 24,13-35.

Vi som leser denne teksten, vi vet at det er Jesus de to disiplene går og snakker med, vi er det man kaller for priviligerte lesere. De to emmausvandrerne derimot, viste ikke hvem det var, for ”øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen”. Hvorfor han ikke åpenbarer seg for dem vet jeg ikke. Det er noen som allikevel har prøvd å forklare det med at Jesus ville lære disiplene (og alle kristne for den del) å kjenne ham igjennom Bibelen.

Til og med disiplene ble sittende i uvisshet en stund

Jesus kunne vel  ha vist seg for øversteprestene i tempelet, han kunne vel vist seg for alle menneskene som befant seg i Jerusalem på det tidspunktet, for dette med Jesu korsfestelse var en kjent sak for innbyggerne i Jerusalem (Luk 24:18). Ja, han kunne ha vist seg for Pilatus og Herodes om han hadde ønsket det. Vist dem en gang for alle, at: ”Se her jeg lever, jeg er virkelig den jeg sa jeg var. Jeg er stått opp fra de døde og er virkelig Guds sønn.”

Men Jesus gjorde ikke det, han viste seg ikke engang for sine nærmeste. Til og med disiplene ble sittende i uvisshet en stund, før han kom til dem dør der de satt samlet (Luk 24,36), og sa: Fred være med dere. Vi får til og med inntrykk av at iallfall noen av dem var usikre på om det hadde gjort det rette, da de slo følge med Jesus. Hvis det var noen som hadde bruk for at han skulle vist seg personlig for dem, var det vel disiplene.

Istedenfor begynner denne fremmede som vandret sammen med de to disiplene å utlegge det gamle testamentet for dem, og ut ifra Moses og profetene forklare dem at alt dette måtte skje. Messias måtte lide alt dette. Han måtte en gang for alle sone den straffen som Gud krever på grunn av mennesket synd og skyld.

Vi har Guds ord, og der har vi nok

For en merkelig  oppvisning fra Jesus. Var det ikke bedre å vise seg for dem med det samme. Istedenfor lærer han dem å bruke bibelen, de fikk ikke se den oppstandne Kristus før etter at denne merkelige bibeltimen var over.Den rike mannen i Lukas 16 hadde veldig tro på at brødrene ville omvende seg, hvis de bare fikk møte Lasarus oppstått fra de døde som vitnet for dem. Men Abrahams svar var: ”Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.”

Situasjonen er i alle fall slik med oss i dag 2000 år etter dette. De aller færreste av oss får oppleve et personlig møte med Jesus ansikt til ansikt, de aller færreste får de voldsomme manifestasjonene der vi på særskilte måter merker Guds nærvær. Men vi har Guds ord, og der har vi nok. La oss i påsken og alle andre dager bruke tid på Bibelen. Her har vi alt vi trenger for å bli frelst, der kan vi lære Jesus og kjenne.

Ill.foto:  Lex McKee på flickr